Politikerne overgikk hverandre i å rose apotekene på årets Legemiddeldag. Hittil er det ikke realisert så mange tiltak for å utnytte apotekfarmasøytenes kompetanse. Men denne gangen tror jeg at noe vil skje!
Politikere og apotek er enige om at virkemidler som legemiddelsamtaler i apotek, og team av leger og farmasøyter som har legemiddelgjennomganger i sykehjem, vil kunne gi radikale forbedringer. Apotekene har etterlyst handling, mens politikerne har latt vente på seg med å fatte de nødvendige beslutningene for sikrere legemiddelbruk.
Torsdag 12. mai var lederen for Stortingets helsekomite Bent Høie (H), tidligere komiteleder Harald T. Nesvik (Frp) og komitemedlem Jorodd Asphjell (A), deltakere i politikerpanelet på Apotekforeningens årvisse arrangement Legemiddeldagen.
Særlig Høies synspunkt ble tatt vel i mot av publikum, da han slo fast at man nå må få gjennomført det som man vet at virker, nemlig legemiddelgjennomganger. I tillegg er det behov for en ny legemiddelmelding som tar en grundig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken, mente Høie, og slo fast at dette var noe som må prioriteres på toppnivå!
Javel, store ord fra en politiker i valgkampmodus, kan man tenke. Gleden var derfor stor her i Apotekforeningen, da vi allerede en uke etter, torsdag 19. mai kunne lese at representantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg hadde fremmet representantforslag i Stortinget (såkalt Dok8-forslag) om raskere og bedre tilgang til legemidler.
I forslaget ber Høyres medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen om at regjeringen legger frem forslag til handlingsplan for å redusere omfanget av feilmedisinering, med konkrete tiltak i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Apotekenes rolle i arbeidet må omtales spesielt, heter det i forslaget.
I tillegg påpeker forslagstillerne at ”I en handlingsplan for tryggere legemiddelbruk, bør det derfor legges vekt på å styrke samarbeidet med kompetent personell i apotek”.
På Legemiddeldagen sa Høie at han ikke kunne huske én sak de siste seks årene i Stortinget, som hadde omhandlet noe vesentlig innen legemiddelpolitikken.
Får vi tro at de seks magre årene hermed er forbi, og at vi nå kan begynne å tro på konkrete tiltak for å bruke apotek og farmasøyter i arbeidet for sikrere legemiddelbruk?
tirsdag 31. mai 2011
mandag 28. mars 2011
Gode råd fra fagråd
Legemidler kan gjøre folk friske, men også syke, hvis de brukes feil. Helsetilsynet har tidligere avdekket massiv feilbruk av legemidler blant eldre pasienter i hjemmesykepleien og på sykehjem. Med en ny rapport om riktig legemiddelbruk tar Helsedirektoratets faggruppe et solid tak i problemet.
Jo flere legemidler man bruker samtidig, desto større er faren for at noen av legemidlene påvirker hverandre negativt. For pasienten kan dette gi alt fra milde bivirkninger, til mer alvorlige plager og forverringer av helsen.
Og denne problemstillingen gjelder mange - omtrent hver femte nordmann bruker minst tre legemidler og hver tiende bruker mer enn fem reseptlegemidler.
Helsedirektoratet har derfor hatt en bredt sammensatt faggruppe til å se på utfordringen, og komme med forslag til tiltak. Denne gruppen har nå lagt frem en rekke tiltak i rapporten "Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien - Forslag til tiltak", og her er det flere godbiter å finne.
Blant forslagene finner vi blant annet at faggruppen anbefaler at kommunen (eller virksomhetsleder eller lege) ”bør legge til rette for etablering av tverrfaglige team bestående av minimum lege, farmasøyt og sykepleier. Kommunen bør vurdere å prioritere midler til bruk av farmasøyt i tverrfaglige team.”
I rapporten slås det også fast at ”Legemiddelgjennomgang med farmasøyt i samarbeid med sykehjemslegen og annet relevant helsepersonell, kan også føre til reduksjon av uhensiktsmessig legemiddelbruk”.
Økt bruk av farmasøytenes kompetanse i primærhelsetjenesten, og særlig i sykehjem, er kloke prioriteringer. Jeg ser derfor frem til at kommunene tar tak i de anbefalingene som direktoratets faggruppe kommer med. Med 2500 farmasøyter ansatt i apotekene, er det opplagt mulig for de fleste kommuner å finne godt kvalifiserte farmasøyter i lokalmiljøet.
Jo flere legemidler man bruker samtidig, desto større er faren for at noen av legemidlene påvirker hverandre negativt. For pasienten kan dette gi alt fra milde bivirkninger, til mer alvorlige plager og forverringer av helsen.
Og denne problemstillingen gjelder mange - omtrent hver femte nordmann bruker minst tre legemidler og hver tiende bruker mer enn fem reseptlegemidler.
Helsedirektoratet har derfor hatt en bredt sammensatt faggruppe til å se på utfordringen, og komme med forslag til tiltak. Denne gruppen har nå lagt frem en rekke tiltak i rapporten "Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien - Forslag til tiltak", og her er det flere godbiter å finne.
Blant forslagene finner vi blant annet at faggruppen anbefaler at kommunen (eller virksomhetsleder eller lege) ”bør legge til rette for etablering av tverrfaglige team bestående av minimum lege, farmasøyt og sykepleier. Kommunen bør vurdere å prioritere midler til bruk av farmasøyt i tverrfaglige team.”
I rapporten slås det også fast at ”Legemiddelgjennomgang med farmasøyt i samarbeid med sykehjemslegen og annet relevant helsepersonell, kan også føre til reduksjon av uhensiktsmessig legemiddelbruk”.
Økt bruk av farmasøytenes kompetanse i primærhelsetjenesten, og særlig i sykehjem, er kloke prioriteringer. Jeg ser derfor frem til at kommunene tar tak i de anbefalingene som direktoratets faggruppe kommer med. Med 2500 farmasøyter ansatt i apotekene, er det opplagt mulig for de fleste kommuner å finne godt kvalifiserte farmasøyter i lokalmiljøet.
torsdag 10. mars 2011
Årets viktigste liste!
Det norske folk har stor tro på og tillit til helsevesenet. Det er bra, men kan noen ganger også være farlig.
Høsten 2010 fikk vi TNS Gallup til å spørre folk som selv brukte medisiner fast, om de trodde at sykehus og legevakt kan skaffe seg oversikt over medisinene de bruker. Så mange som én av tre trodde at det var mulig. Mindre enn halvparten (44%) visste at dette faktisk ikke er tilfellet!
Medisiner er laget for å lindre og behandle sykdom, og ofte for å redde liv. Men de samme medisinene kan også være farlige, hvis de brukes feil eller kombineres med andre medisiner på en uheldig måte. Feilkombinasjoner av medisin kan gi bivirkninger, og i noen tilfeller være livstruende. Det er altså viktig at de som er involvert i medisineringen – leger, sykehus, apotek – får vite hvilke andre medisiner pasienten også tar.
Pr. i dag har norsk helsevesen ikke noe felles system for utveksling av pasientinformasjon. Det kommer høyst sannsynlig en gang i fremtiden, men det er unødvendig å sitte med hendene i fanget og vente. Fra 1. mars har derfor alle landets apotek en informasjonskampanje, for å fortelle publikum hvor viktig det er å ha en oversikt over hvilke medisiner man bruker. Apotekene vil oppfordre pasientene til å ta et grep selv, gjennom å skaffe seg en medisinliste!
En medisinliste får man hos fastlegen sin, ved å be om en oversikt over alle de medisinene man går på fast. Listen bør man alltid ha med seg i veske eller lommebok. Når man senere kommer i kontakt med andre leger, sykehus eller apotek, viser man frem listen sin. På denne måten kan de som til enhver tid behandler eller leverer medisiner til pasienten, være trygg på at de ikke gir pasienten ny medisn som krasjer med den gamle.
Medisinlisten kan forebygge feil og misforståelser, og den er lett å skaffe seg. Spør etter en medisinliste neste gang du er hos fastlegen!
Høsten 2010 fikk vi TNS Gallup til å spørre folk som selv brukte medisiner fast, om de trodde at sykehus og legevakt kan skaffe seg oversikt over medisinene de bruker. Så mange som én av tre trodde at det var mulig. Mindre enn halvparten (44%) visste at dette faktisk ikke er tilfellet!
Medisiner er laget for å lindre og behandle sykdom, og ofte for å redde liv. Men de samme medisinene kan også være farlige, hvis de brukes feil eller kombineres med andre medisiner på en uheldig måte. Feilkombinasjoner av medisin kan gi bivirkninger, og i noen tilfeller være livstruende. Det er altså viktig at de som er involvert i medisineringen – leger, sykehus, apotek – får vite hvilke andre medisiner pasienten også tar.
Pr. i dag har norsk helsevesen ikke noe felles system for utveksling av pasientinformasjon. Det kommer høyst sannsynlig en gang i fremtiden, men det er unødvendig å sitte med hendene i fanget og vente. Fra 1. mars har derfor alle landets apotek en informasjonskampanje, for å fortelle publikum hvor viktig det er å ha en oversikt over hvilke medisiner man bruker. Apotekene vil oppfordre pasientene til å ta et grep selv, gjennom å skaffe seg en medisinliste!
En medisinliste får man hos fastlegen sin, ved å be om en oversikt over alle de medisinene man går på fast. Listen bør man alltid ha med seg i veske eller lommebok. Når man senere kommer i kontakt med andre leger, sykehus eller apotek, viser man frem listen sin. På denne måten kan de som til enhver tid behandler eller leverer medisiner til pasienten, være trygg på at de ikke gir pasienten ny medisn som krasjer med den gamle.
Medisinlisten kan forebygge feil og misforståelser, og den er lett å skaffe seg. Spør etter en medisinliste neste gang du er hos fastlegen!
torsdag 3. mars 2011
Apotekloven – en tiårig suksesshistorie
Den 1. mars feiret apotekloven 10-årsjubileum. I løpet av disse ti årene har apotekbransjen blitt fullstendig endret. Tilgjengeligheten til apotek har blitt mye bedre, apotekene gir god kundeservice, har høy faglig kvalitet og det er lavere legemiddelpriser. Det er all grunn til å være stolte av dette!
Jeg synes det er verd å merke seg synspunktene til tidligere helseminister, og en av mange fødselshjelpere til apotekloven, Dagfinn Høybråten. Han mener at den modernisering som ble foretatt for ti år siden var overmoden og nødvendig. Nå mener han vi har fått et apotekvesen der apotekene har beholdt fokus på faglig kvalitet, sikkerhet og seriøsitet. I tillegg har åpningstidene og servicen overfor publikum blitt utvidet. Konkurransen har økt, men de faglige kravene er fastholdt, er oppsummeringen til den rutinerte politikeren.
I Apotekforeningen har vi ikke problemer med å gi støtte til Høybråtens beskrivelse. Den faglige kvaliteten i apotek er blitt jevnere, og det skjer færre feil enn for ti år siden. Dette er blant annet på grunn av kjedenes fokus på kvalitetsarbeid og interne kontrollfunksjoner.
Det nye apoteksystemet har også bidratt til lavere legemiddelpriser. Det er fortsatt mulig å drive apotek på en kvalitativt god måte, selv med de lave prisene og avansenivået vi har i dag.
En viktig oppgave for apotekene for fremtiden blir å arbeide for å sikre riktig legemiddelbruk for kundene. Legemiddelbruken blir stadig mer kompleks, og apotek må derfor fortsette å utvikle nye, gode tjenester som kan bidra til bedre og riktigere legemiddelbruk.
I de ti foregående årene har staten hatt oppmerksomheten rettet mot å få ned prisene, og der har de lykkes. Nå må fokus rettes mot riktig bruk av legemidler!
Jeg synes det er verd å merke seg synspunktene til tidligere helseminister, og en av mange fødselshjelpere til apotekloven, Dagfinn Høybråten. Han mener at den modernisering som ble foretatt for ti år siden var overmoden og nødvendig. Nå mener han vi har fått et apotekvesen der apotekene har beholdt fokus på faglig kvalitet, sikkerhet og seriøsitet. I tillegg har åpningstidene og servicen overfor publikum blitt utvidet. Konkurransen har økt, men de faglige kravene er fastholdt, er oppsummeringen til den rutinerte politikeren.
I Apotekforeningen har vi ikke problemer med å gi støtte til Høybråtens beskrivelse. Den faglige kvaliteten i apotek er blitt jevnere, og det skjer færre feil enn for ti år siden. Dette er blant annet på grunn av kjedenes fokus på kvalitetsarbeid og interne kontrollfunksjoner.
Det nye apoteksystemet har også bidratt til lavere legemiddelpriser. Det er fortsatt mulig å drive apotek på en kvalitativt god måte, selv med de lave prisene og avansenivået vi har i dag.
En viktig oppgave for apotekene for fremtiden blir å arbeide for å sikre riktig legemiddelbruk for kundene. Legemiddelbruken blir stadig mer kompleks, og apotek må derfor fortsette å utvikle nye, gode tjenester som kan bidra til bedre og riktigere legemiddelbruk.
I de ti foregående årene har staten hatt oppmerksomheten rettet mot å få ned prisene, og der har de lykkes. Nå må fokus rettes mot riktig bruk av legemidler!
fredag 21. januar 2011
Likheten mellom epler og bananer
Å sammenligne prisene på legemidler i flere land er en vanskelig øvelse. I den grad det er mulig, bør man sammenlikne de samme virkestoffene og samme pakkestørrelse. Men det er også vesentlig å få med i bildet om de legemidlene som sammenliknes, brukes i like stor grad i de sammenliknede landene. Det er for eksempel viktigere at et mye brukt legemiddel er billig, enn et som brukes av forsvinnende få.
Blant de som behersker kunsten best, og som gjennomfører den med størst seriøsitet og metodikk, er det norske Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), hvor arbeid er ledet av professor Kurt Brekke ved Norges Handelshøyskole. Deres rapport "Are Pharmaceuticals Still Inexpensive in Norway?" er resultat av et meget omfattende vitenskapelig arbeid: de har sett på prisene på de 300 mest solgte virkestoffer, i 10 forskjellige land. Det er både forskningsmessig vanskelig, krevende i forhold til metode, og svært kostbart å gjøre en slik form for prissammenlikning, men resultatet er også svært pålitelig. SNF så på hva norsk forbruk av de mest omsatte legemidlene i Norge ville ha kostet dersom man hadde betalt det samme pr pille som i andre land. De fant at norske utgifter ville øke med utenlandske priser.
Konklusjonen i undersøkelsen var klar: Norge er blant de aller billigste landene i Europa, i alle fall for de legemidlene som brukes mye i Norge.
Derfor kan det se underlig ut når tilsynelatende helt motstridende meldinger kommer. Den 13. januar kunne Svenska Dagbladet melde at "Sverige er best på billig medisin". I saken heter det videre at "Sverige har de laveste prisene på legemiddel blant 18 sammenlignede land i Europa, og er samtidig best på å bruke generika, billigere kopier." Alt dette ifølge studier fra Medisinsk Kunnskapssentrum ved Stockholms läns landsting.
Går man denne undersøkelsen litt nærmere etter i sømmene, finner man flere opplagte mangler, hvorav den viktigste er at dette faktisk ikke er en prisundersøkelse! Den svenske undersøkelsen er feilaktig fremstilt som en prisundersøkelse. Egentlig er det en undersøkelse på hvor vellykket reguleringene i ulike land har vært, målt ut fra hvor stor effekt reguleringstiltak har hatt på priser. Det er bare prisene på legemidler mot sure oppstøt og kolesterolsenkende legemidler som er brukt som indikator på effektiviteten i reguleringene. Jo lavere priser, desto mer effektive reguleringer.
Det er verd å merke seg at Norge kommer godt ut i den svenske undersøkelsen. Dette er ikke overraskende. I Norge har man de senere årene kuttet prisene kraftig på ikke-patenterte legemidler, samtidig som man gjennom blåreseptordnigen har forsøkt å styre forskrivningen fra dyrere patenterte legemidler til de legemidlene der prisene er kuttet kraftig.
Blant de som behersker kunsten best, og som gjennomfører den med størst seriøsitet og metodikk, er det norske Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), hvor arbeid er ledet av professor Kurt Brekke ved Norges Handelshøyskole. Deres rapport "Are Pharmaceuticals Still Inexpensive in Norway?" er resultat av et meget omfattende vitenskapelig arbeid: de har sett på prisene på de 300 mest solgte virkestoffer, i 10 forskjellige land. Det er både forskningsmessig vanskelig, krevende i forhold til metode, og svært kostbart å gjøre en slik form for prissammenlikning, men resultatet er også svært pålitelig. SNF så på hva norsk forbruk av de mest omsatte legemidlene i Norge ville ha kostet dersom man hadde betalt det samme pr pille som i andre land. De fant at norske utgifter ville øke med utenlandske priser.
Konklusjonen i undersøkelsen var klar: Norge er blant de aller billigste landene i Europa, i alle fall for de legemidlene som brukes mye i Norge.
Derfor kan det se underlig ut når tilsynelatende helt motstridende meldinger kommer. Den 13. januar kunne Svenska Dagbladet melde at "Sverige er best på billig medisin". I saken heter det videre at "Sverige har de laveste prisene på legemiddel blant 18 sammenlignede land i Europa, og er samtidig best på å bruke generika, billigere kopier." Alt dette ifølge studier fra Medisinsk Kunnskapssentrum ved Stockholms läns landsting.
Går man denne undersøkelsen litt nærmere etter i sømmene, finner man flere opplagte mangler, hvorav den viktigste er at dette faktisk ikke er en prisundersøkelse! Den svenske undersøkelsen er feilaktig fremstilt som en prisundersøkelse. Egentlig er det en undersøkelse på hvor vellykket reguleringene i ulike land har vært, målt ut fra hvor stor effekt reguleringstiltak har hatt på priser. Det er bare prisene på legemidler mot sure oppstøt og kolesterolsenkende legemidler som er brukt som indikator på effektiviteten i reguleringene. Jo lavere priser, desto mer effektive reguleringer.
Det er verd å merke seg at Norge kommer godt ut i den svenske undersøkelsen. Dette er ikke overraskende. I Norge har man de senere årene kuttet prisene kraftig på ikke-patenterte legemidler, samtidig som man gjennom blåreseptordnigen har forsøkt å styre forskrivningen fra dyrere patenterte legemidler til de legemidlene der prisene er kuttet kraftig.
tirsdag 11. januar 2011
Apotek kan avlaste legene
NRK kunne mandag melde at du nå kan risikere at fastlegen din er ute av kontoret, neste gang du trenger medisinsk hjelp. Fastlegene vil nemlig i fremtiden bli pålagt å følge tettere opp pasienter som er sykemeldt. Dette er i henhold til loven om inkluderende arbeidsliv, og legene skal delta på møter ute på arbeidsplassene, som del av prosessen med å få sykemeldte tilbake i arbeid.
Fastlegenes representanter har stilt seg skeptiske til dette, fordi de frykter at det kan bli vanskeligere å få behandlet det samme antallet pasienter som i dag, og at dette kan gå ut over helsesikkerheten til pasientene. I denne saken har jeg sympati med legene, som stadig får pålagt nye oppgaver uten å bli tilført tilstrekkelig ressurser.
Et sentralt spørsmål er derfor om det finnes måter å avlaste fastlegene på? Finnes det oppgaver som kan gjøres av andre, slik at fastlegene sikres tid til kjerneoppgavene sine? Ja, mener vi i Apotekforeningen. For eksempel finnes det en rekke mindre alvorlige diagnoser som man i dag må til lege for å få resept på legemidler for å behandle. Et godt eksempel er øyekatarr hos barn, som kan komme tilbake om og om igjen, med de samme symptomene, og med den samme legemiddelbehandlingen. Og hver gang må man til sin fastlege med barnet, for å få resept. En enkel løsning ville være om apotekfarmasøyter fikk rett til å gi ut legemidler mot øyekatarr på grunnlag av standardisert prosedyre, såkalt farmasøytrekvirering.
Også på andre områder kan apotekenes legemiddelkompetanse og tilgjengelighet utnyttes slik at fastlegene kan få frigjort ressurser til å drive med viktig og nødvendig pasientoppfølging og behandling.
Fastlegenes representanter har stilt seg skeptiske til dette, fordi de frykter at det kan bli vanskeligere å få behandlet det samme antallet pasienter som i dag, og at dette kan gå ut over helsesikkerheten til pasientene. I denne saken har jeg sympati med legene, som stadig får pålagt nye oppgaver uten å bli tilført tilstrekkelig ressurser.
Et sentralt spørsmål er derfor om det finnes måter å avlaste fastlegene på? Finnes det oppgaver som kan gjøres av andre, slik at fastlegene sikres tid til kjerneoppgavene sine? Ja, mener vi i Apotekforeningen. For eksempel finnes det en rekke mindre alvorlige diagnoser som man i dag må til lege for å få resept på legemidler for å behandle. Et godt eksempel er øyekatarr hos barn, som kan komme tilbake om og om igjen, med de samme symptomene, og med den samme legemiddelbehandlingen. Og hver gang må man til sin fastlege med barnet, for å få resept. En enkel løsning ville være om apotekfarmasøyter fikk rett til å gi ut legemidler mot øyekatarr på grunnlag av standardisert prosedyre, såkalt farmasøytrekvirering.
Også på andre områder kan apotekenes legemiddelkompetanse og tilgjengelighet utnyttes slik at fastlegene kan få frigjort ressurser til å drive med viktig og nødvendig pasientoppfølging og behandling.
fredag 10. desember 2010
Ny blogger - samme bloggen
Apotekforeningen, og dermed også denne bloggen, har fått ny leder, etter at tidligere adm. dir. Kai Finsnes sluttet 1. desember. Ny konstituert adm. dir. er Oddbjørn Tysnes. Han har hittil jobbet som direktør for Apotekforeningens samfunnsavdeling.
Selv om personen bak bloggen er ny, vil du finne at innholdet og tematikken vil være det samme. Apotektenketanken vil fortsatt være stedet for synspunkter, tanker og refleksjoner rundt legemidler og apotek. Den vil speile Apotekforeningens virke og aktivitet, hva vi mener og hva vi er opptatt av. Vi tror vi kan tilby interessant lesning, og håper du vil være med videre.
Selv om personen bak bloggen er ny, vil du finne at innholdet og tematikken vil være det samme. Apotektenketanken vil fortsatt være stedet for synspunkter, tanker og refleksjoner rundt legemidler og apotek. Den vil speile Apotekforeningens virke og aktivitet, hva vi mener og hva vi er opptatt av. Vi tror vi kan tilby interessant lesning, og håper du vil være med videre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
