Reseptfri balansegang

Statens legemiddelverk har foreslått at visse legemidler som kan selges utenom apotek, nå også skal kunne plasseres i selvvalg i butikkene.

Da ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, altså i matbutikker, bensinstasjoner mv., ble innført for snart syv år siden, var det politiske målet å gi folk lettere tilgang til denne typen legemidler, og å innføre en sterkere priskonkurranse. Begge deler må sies å være innfridd, med mer enn 6000 utsalgssteder og fri konkurranse mellom utsalgsstedene.

Samtidig har myndighetene et politisk mål om trygg og forsvarlig legemiddelbruk som skal ivaretas.

- Det er et spørsmål om folk ikke griper for lett til disse medikamentene (smertestillende, red.), sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Dagbladet forrige uke. Overskriften på saken var at "Reseptfrie tabletter kan føre til leversvikt, hjertesvikt og død"!

Myndighetene må alltid vurdere balansen mellom det politiske ønsket om god tilgjengelighet opp mot de politiske og faglige ønskene om pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Legemidler i dagligvarehandelen har gitt en sterk økning i tilgjengeligheten til reseptfrie legemidler. En omfattende selvvalgsordning med sterk produktfokusering kan gi økt impulskjøp og øke risikoen for feil legemiddelbruk. Da er det viktig at det velges en selvvalgsordning som ikke gir en uakseptabel økt risiko for feilbruk.

Legemiddelverket må vise aktsomhet når de avgjør hvilke produkter som kan være i selvvalg, og endringene må følges av systematiske evalueringer spesielt innrettet mot å vurdere konsekvenser for riktig og rasjonell legemiddelbruk.

Tryggere bytte

Ordningen med byttbare likeverdige medisiner, også kalt generisk bytte, debatteres i mange kanaler for tiden. På allmennlegenes debattforum Eyr foregår det en livlig meningsutveksling, og tirsdag 17. august forsvarte farmasøyt Helle Håkonsen sin doktoravhandling om samme tema. NRK har 18. august en bred omtale av ordningen med generisk bytte, og konkluderer med at man trygt kan bytte medisiner.

Håkonsen peker i sin doktoravhandling på ett viktig tiltak som kunne avhjelpe noen av utfordringene medisinbytte fører til: obligatorisk generisk forskriving, som betyr at legene alltid skriver navnet på virkestoffet og ikke navnet på originalproduktet på resepten. Da vil det i all hovedsak være samsvar mellom navnet på resepten og navnet på pakningen. Og om du har et annet merke av samme medisin i skapet hjemme, så vil du også kunne finne igjen virkestoffnavnet på denne pakningen.

Apotekene er opptatt av riktig og trykk medisinbruk. Med noen relativt enkle tillempinger av regelverket, kunne medisinbyttet blitt enda enklere og tryggere.