Beinkrok for bedre blodsukkersjekk

En forskningsrapport som ble lagt frem nylig, viser at mennesker med diabetes ofte får feil resultater når de måler blodsukkeret sitt. I studien fikk pasientene hjelp og veiledning fra apoteket, og dette viste seg å bedre nøyaktigheten på målingene betraktelig. Forskeren anbefaler derfor at at apotekene bør tilby en årlig blodsukkersjekk til pasienter som ønsker å få bekreftet at egenmålingen er korrekt.

I studien fikk Vitusapotek som deltok kvalitetssikret sitt utstyr og sine måleresultater av NOKLUS (Norsk Kvalitetsforbedring av Laboratorietjenester Utenom Sykehus). Etter at forskningsprosjektet var ferdig ønsket Vitusapotek og apotekbransjen en fast avtale med NOKLUS, for å kvalitetssikre slike målinger.

NOKLUS på sin side stilte en rekke betingelser for å ta apotekene inn som kunder, betingelser som Helse- og omsorgsdepartementet stilte seg bak. En av betingelsene var at apotek ikke skal tilby blodsukkerscreening av ”friske” mennesker - altså dem som ikke allerede har fått diabetesdiagnose. De tjenestene apoteket tilbyr skal ikke inngå i diagnostisering – dette skal være legens oppgave og ansvar, heter det.

Vi vet at det er et stort folkehelseproblem i Norge at så mange mennesker har diabetes uten å vite om det. Vi mener derfor at det er urimelig å kreve at apotekene skal la være å tilby måling av blodsukker hos personer som ikke har diagnosen diabetes, som en betingelse for at apotekbransjen skal kunne kvalitetssikre diabetespasientenes blodsukkermålinger ved hjelp av NOKLUS’ tjenester.

Vi håper og tror at de forskningsresultatene som nå er fremlagt, kan få NOKLUS og departementet til å endre mening, slik at diabetespasienter kan få denne tjenesten i apotekene, uten at det knyttes betingelser til tjenesten som ikke har noe med saken å gjøre.

Seiglivete myter

Mange myter er vanskelig å få has på. En av dem er myten om at legemidler er dyre i Norge.

At Norge er et høykostland er grundig dokumentert. Derfor er det antakelig vanskelig å tro på at legemidler er rimelige i Norge. Men det er de, og det er et grundig dokumentert faktum. Likevel dukker myten om dyre legemidler i Norge opp med jevne mellomrom.

Nylig ble det presentert en dansk undersøkelse som kom frem til at prisene på en del legemidler var billigere i Danmark enn i Norge. Hvilket svar som er riktig, kommer an på spørsmålet som stilles. Ut fra de legemidlene som var med i den danske undersøkelsen, kan det godt hende at svaret er riktig – for legemiddelprisene er lave også i Danmark. Men hvis man spør om de legemidlene som er mest brukt i Norge er billigere i Danmark, er svaret nei.

I 2008 stilte Helse- og omsorgsdepartementet det presise spørsmålet som er relevant for norsk politikk: Ville det norske legemiddelforbruket vært billigere dersom vi hadde brukt legemiddelprisene i andre land istedenfor prisene i Norge? De henvendte seg til Senter for næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole, som fikk oppdraget med å foreta en vitenskapelig undersøkelse av legemiddelprisene i Norge og ni andre europeiske land. Og konklusjonene var klare og tydelige: Legemiddelprisene i Norge er blant de laveste i Europa, og det norske forbruket ville blitt dyrere hvis vi hadde importert andre lands legemiddelpriser.

Apotekforeningen har siden gitt SNF oppdrag med å lage tilsvarende undersøkelser i 2009 og 2010, og konklusjonene har vært de samme.

SNFs undersøkelser og slutninger har nå fått aksept hos både myndigheter og i de fleste politiske miljøer, og brukes som utgangspunkt for legemiddelpolitiske diskusjoner. Faktum er fastslått, og vi kan jobbe videre med det som utgangspunkt.

Rygging inn i fremtiden?

Jeg har hatt gleden av å følge farmasøyter fra hele verden på nært hold i en uke, på den årlige internasjonale farmasøytkongressen (FIP), og det et interessant trekk som faller meg i øynene: forskjellen på europeisk (særlig søreuropeisk) motstand mot endringer og amerikansk entusiasme.

Gjennom uka dukket det til stadighet opp amerikanere på talerstolen, som full av entusiasme og pågangsmot forklarte hva de hadde gjort, og ikke minst hva de har tenkt å gjøre. Stikkordene var hele tiden innovasjon, tilrettelegging for kundene, nye tjenester og tilbud, forandring til det bedre.

I grell kontrast til dette sto en del apotekeiere og farmasøyter fra flere europeiske land, med et budskap om stillstand som det ideelle. Fokuset var på at minst mulig burde forandres, og på de truslene som lå i krav om forandring. Det gjelder selvsagt ikke alle europeere, men kontrasten til amerikanerne var likevel påtagelig.

Den som møter endringer og endringskrav med å omstille seg selv til å gi bedre tilbud til kundene og pasientene har en langt lysere fremtid, enn de som bruker kreftene på å bekjempe endringer!

Fortsatt noe å lære

I forrige uke ble den 70. Internasjonale farmasøytkongressen (FIP) arrangert i Portugals ærverdige hovedstad Lisboa. I ”De syv høyders by” møttes farmasøyter fra hele verden, for å berike hverandre med det siste innen forskning, helse og fremtidsvisjoner. Kongressen samlet nærmere 3000 farmasøyter, fra Norge kom drøyt 30 deltakere.

På mange måter ga kongressen oss bekreftelse på at Norge er ”best i klassen” på en del områder når det gjelder apotekdrift. For eksempel er det grundig dokumentert at vi er blant de billigste landene i Europa på legemidler, og at vi har blant de laveste apotekavansene. Dette indikerer at vi også har et av Europas mest effektive apoteksystemer.

I Lisboa kom det også frem et annet interessant poeng: Norge er helt på høyden når det gjelder reseptbehandling og utlevering av legemidler i apoteket. Her er alt fra kundebehandling og informasjon til generisk bytte av god kvalitet. Derimot har Norge en hel del å lære fra andre land når det gjelder oppfølging av pasientenes legemiddelbruk. Både foredrag om ulike varianter av legemiddelsamtaler i land som Storbritannia, og samarbeid mellom leger og farmasøyter omkring trygg legemiddelbruk i Sveits imponerte.

Det er åpenbart at et utvidet tilbud av helsetjenester til pasienter burde finnes i apotek i Norge også. Gjennom et prosjekt i regi av Helsedirektoratet skal den samfunnsmessige nytte av legemiddelsamtaler i apotekene dokumenteres. Deretter er norske apotek klare til å starte, hvis myndighetene vil. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal imponere andre land om noen år også ved å ha gode tjenester som sikrer riktig legemiddelbruk.