Likheten mellom epler og bananer

Å sammenligne prisene på legemidler i flere land er en vanskelig øvelse. I den grad det er mulig, bør man sammenlikne de samme virkestoffene og samme pakkestørrelse. Men det er også vesentlig å få med i bildet om de legemidlene som sammenliknes, brukes i like stor grad i de sammenliknede landene. Det er for eksempel viktigere at et mye brukt legemiddel er billig, enn et som brukes av forsvinnende få.

Blant de som behersker kunsten best, og som gjennomfører den med størst seriøsitet og metodikk, er det norske Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), hvor arbeid er ledet av professor Kurt Brekke ved Norges Handelshøyskole. Deres rapport "Are Pharmaceuticals Still Inexpensive in Norway?" er resultat av et meget omfattende vitenskapelig arbeid: de har sett på prisene på de 300 mest solgte virkestoffer, i 10 forskjellige land. Det er både forskningsmessig vanskelig, krevende i forhold til metode, og svært kostbart å gjøre en slik form for prissammenlikning, men resultatet er også svært pålitelig. SNF så på hva norsk forbruk av de mest omsatte legemidlene i Norge ville ha kostet dersom man hadde betalt det samme pr pille som i andre land. De fant at norske utgifter ville øke med utenlandske priser.

Konklusjonen i undersøkelsen var klar: Norge er blant de aller billigste landene i Europa, i alle fall for de legemidlene som brukes mye i Norge.

Derfor kan det se underlig ut når tilsynelatende helt motstridende meldinger kommer. Den 13. januar kunne Svenska Dagbladet melde at "Sverige er best på billig medisin". I saken heter det videre at "Sverige har de laveste prisene på legemiddel blant 18 sammenlignede land i Europa, og er samtidig best på å bruke generika, billigere kopier." Alt dette ifølge studier fra Medisinsk Kunnskapssentrum ved Stockholms läns landsting.

Går man denne undersøkelsen litt nærmere etter i sømmene, finner man flere opplagte mangler, hvorav den viktigste er at dette faktisk ikke er en prisundersøkelse! Den svenske undersøkelsen er feilaktig fremstilt som en prisundersøkelse. Egentlig er det en undersøkelse på hvor vellykket reguleringene i ulike land har vært, målt ut fra hvor stor effekt reguleringstiltak har hatt på priser. Det er bare prisene på legemidler mot sure oppstøt og kolesterolsenkende legemidler som er brukt som indikator på effektiviteten i reguleringene. Jo lavere priser, desto mer effektive reguleringer.

Det er verd å merke seg at Norge kommer godt ut i den svenske undersøkelsen. Dette er ikke overraskende. I Norge har man de senere årene kuttet prisene kraftig på ikke-patenterte legemidler, samtidig som man gjennom blåreseptordnigen har forsøkt å styre forskrivningen fra dyrere patenterte legemidler til de legemidlene der prisene er kuttet kraftig.

Apotek kan avlaste legene

NRK kunne mandag melde at du nå kan risikere at fastlegen din er ute av kontoret, neste gang du trenger medisinsk hjelp. Fastlegene vil nemlig i fremtiden bli pålagt å følge tettere opp pasienter som er sykemeldt. Dette er i henhold til loven om inkluderende arbeidsliv, og legene skal delta på møter ute på arbeidsplassene, som del av prosessen med å få sykemeldte tilbake i arbeid.

Fastlegenes representanter har stilt seg skeptiske til dette, fordi de frykter at det kan bli vanskeligere å få behandlet det samme antallet pasienter som i dag, og at dette kan gå ut over helsesikkerheten til pasientene. I denne saken har jeg sympati med legene, som stadig får pålagt nye oppgaver uten å bli tilført tilstrekkelig ressurser.

Et sentralt spørsmål er derfor om det finnes måter å avlaste fastlegene på? Finnes det oppgaver som kan gjøres av andre, slik at fastlegene sikres tid til kjerneoppgavene sine? Ja, mener vi i Apotekforeningen. For eksempel finnes det en rekke mindre alvorlige diagnoser som man i dag må til lege for å få resept på legemidler for å behandle. Et godt eksempel er øyekatarr hos barn, som kan komme tilbake om og om igjen, med de samme symptomene, og med den samme legemiddelbehandlingen. Og hver gang må man til sin fastlege med barnet, for å få resept. En enkel løsning ville være om apotekfarmasøyter fikk rett til å gi ut legemidler mot øyekatarr på grunnlag av standardisert prosedyre, såkalt farmasøytrekvirering.

Også på andre områder kan apotekenes legemiddelkompetanse og tilgjengelighet utnyttes slik at fastlegene kan få frigjort ressurser til å drive med viktig og nødvendig pasientoppfølging og behandling.