Apotekene nyter stor tillit – fordi de gjør jobben sin

Apotekbransjen ligger helt på topp i tillit, viser en ny undersøkelse fra TNS Gallup. Så mange som tre av fire nordmenn har stor eller svært stor tillit til apotekene. Bare to prosent av landets befolkning befinner seg i den motsatte enden av skalaen, og sier at de har liten eller svært liten tillit til apotekene.

Sammenlikner vi med den tilliten som folk viser andre deler av helsetjenesten, som leger, sykehus og legemiddelprodusenter, er apotekene faktisk den virksomheten folk har desidert høyest tillit til!

Fra tidligere undersøkelser vet vi at en av de viktigste faktorene for apotekkundene er god service og god informasjon. Det skal føles trygt å handle sine legemidler på apoteket, og trygg og kunnskapsbasert håndtering og utlevering av legemidler er derfor en av de viktigste jobbene apotekene gjør for samfunnet.

Når forbrukerne gir tilbakemelding på at de er veldig opptatt av servicegrad og god informasjon om legemidler, og de samtidig er svært fornøyd med apoteket sitt, så betyr det at apotekene oppfyller sin viktigste funksjon!

Fra andre bransjer vet vi at tillit er en skjør ting. Trår man feil, rives tilliten raskt ned, og det kan være et møysommelig arbeid å bygge den opp igjen. Apotekene har gjennom det siste tiåret holdt sin sti ren og unngått tillitskriser. Apotekene gir et viktig bidrag folkes helse, og blir betalt med skyhøy tillit hos kundene.

Få prioriteringene opp av skuffen

I Aftenposten 28. juni skriver adm. direktør Åge Nærdal i legemiddelselskapet GlaxoSmithKline om hvordan søknader om blåreseptrefusjon for legemidler blir liggende i lukkede skuffer i Helse- og omsorgsdepartementet.

Jeg deler Nærdals bekymring for at disse prosessene skjer mer eller mindre i hemmelighet i departementet, og at verken offentligheten eller Stortinget blir orientert om prosessen før departementet på ett eller annet tidspunkt har fattet sin beslutning. Ofte vil det være snakk om dyre legemidler som kan utgjøre forskjellen på liv eller død for enkeltpasienter, der departementet skal avgjøre om staten skal dekke utgiftene eller ikke.

Det pågår en livlig debatt i mediene om prioriteringer i helsetjenesten for tiden, og helseministeren har vært beskyldt for å ville feie denne debatten under teppet. Men før helgen tok hun et viktig initiativ for å løfte debatten ut i det offentlige rom. Da bør vi kunne forvente at også denne typen prioriteringer kommer opp av skuffene og frem i lyset.

Vi respekterer naturligvis Helse- og omsorgsdepartementets rett til å gi sine anbefalinger til Stortinget, men departementet må sørge for at prosessen ivaretar hensynene til åpenhet og forutsigbarhet – ikke først og fremst av hensyn til legemiddelindustrien, men av hensyn til pasientene. Dessuten må Stortinget orienteres om hva som ligger til behandling, slik at de blir i stand til å ivareta sin rolle som ansvarlig for prioriteringer av hva folketrygden skal dekke og hva den ikke skal dekke.

Røykesluttekspert på ville veier

I P4 for et par dager siden refererer de til tall fra Apotekforeningen som viser at salget av nikotinprodukter som skal hjelpe deg til å slutte å røyke, har økte med 75 prosent siden 2003. - Det må være bra at så mange flere forsøker å slutte å røyke, tenker jeg når jeg hører dette.

Men så hører jeg at en av landets fremste eksperter på røykelsutt, Karl Erik Lund i Sirus, mener at folk kaster bort pengene sine når de kjøper røykeavvenningsprodukter. Han mener folk flest har liten glede av nikotinproduktene, og begrunner det med at 90 prosent har falt tilbake til røyking innen ett år. Så vidt jeg vet, har 95 prosent av dem som prøver å slutte helt på egenhånd, uten hjelpemidler, begynt å røyke igjen etter et åt. Forskjellen på fem prosentpoeng kan synes liten, men da glemmer man jo også at ti faktisk er dobbelt så mye som fem. Altså må det være dobbelt så mange som klarer å slutte med nikotinhjelp sammenlignet med dem som prøver å gjøre jobben uten slik hjelp. Hjelpemidler og legemidler gjør definitivt ikke jobben for deg, men de gjør den dobbelt så lett.

Det er underlig at en av Helsedirektoratets fremste rådgivere innenfor røykeslutt øyensynlig mener at det er bedre at folk kaster bort pengene sine på røyk enn at de forsøker å slutte ved hjelp av veldokumenterte hjelpemidler som nikotintyggegummi og lignende. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har til og med konkludert med at det virker og at det er kostnadseffektiv behandling.