Å sammenligne prisene på legemidler i flere land er en vanskelig øvelse. I den grad det er mulig, bør man sammenlikne de samme virkestoffene og samme pakkestørrelse. Men det er også vesentlig å få med i bildet om de legemidlene som sammenliknes, brukes i like stor grad i de sammenliknede landene. Det er for eksempel viktigere at et mye brukt legemiddel er billig, enn et som brukes av forsvinnende få.
Blant de som behersker kunsten best, og som gjennomfører den med størst seriøsitet og metodikk, er det norske Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), hvor arbeid er ledet av professor Kurt Brekke ved Norges Handelshøyskole. Deres rapport "Are Pharmaceuticals Still Inexpensive in Norway?" er resultat av et meget omfattende vitenskapelig arbeid: de har sett på prisene på de 300 mest solgte virkestoffer, i 10 forskjellige land. Det er både forskningsmessig vanskelig, krevende i forhold til metode, og svært kostbart å gjøre en slik form for prissammenlikning, men resultatet er også svært pålitelig. SNF så på hva norsk forbruk av de mest omsatte legemidlene i Norge ville ha kostet dersom man hadde betalt det samme pr pille som i andre land. De fant at norske utgifter ville øke med utenlandske priser.
Konklusjonen i undersøkelsen var klar: Norge er blant de aller billigste landene i Europa, i alle fall for de legemidlene som brukes mye i Norge.
Derfor kan det se underlig ut når tilsynelatende helt motstridende meldinger kommer. Den 13. januar kunne Svenska Dagbladet melde at "Sverige er best på billig medisin". I saken heter det videre at "Sverige har de laveste prisene på legemiddel blant 18 sammenlignede land i Europa, og er samtidig best på å bruke generika, billigere kopier." Alt dette ifølge studier fra Medisinsk Kunnskapssentrum ved Stockholms läns landsting.
Går man denne undersøkelsen litt nærmere etter i sømmene, finner man flere opplagte mangler, hvorav den viktigste er at dette faktisk ikke er en prisundersøkelse! Den svenske undersøkelsen er feilaktig fremstilt som en prisundersøkelse. Egentlig er det en undersøkelse på hvor vellykket reguleringene i ulike land har vært, målt ut fra hvor stor effekt reguleringstiltak har hatt på priser. Det er bare prisene på legemidler mot sure oppstøt og kolesterolsenkende legemidler som er brukt som indikator på effektiviteten i reguleringene. Jo lavere priser, desto mer effektive reguleringer.
Det er verd å merke seg at Norge kommer godt ut i den svenske undersøkelsen. Dette er ikke overraskende. I Norge har man de senere årene kuttet prisene kraftig på ikke-patenterte legemidler, samtidig som man gjennom blåreseptordnigen har forsøkt å styre forskrivningen fra dyrere patenterte legemidler til de legemidlene der prisene er kuttet kraftig.
fredag 21. januar 2011
tirsdag 11. januar 2011
Apotek kan avlaste legene
NRK kunne mandag melde at du nå kan risikere at fastlegen din er ute av kontoret, neste gang du trenger medisinsk hjelp. Fastlegene vil nemlig i fremtiden bli pålagt å følge tettere opp pasienter som er sykemeldt. Dette er i henhold til loven om inkluderende arbeidsliv, og legene skal delta på møter ute på arbeidsplassene, som del av prosessen med å få sykemeldte tilbake i arbeid.
Fastlegenes representanter har stilt seg skeptiske til dette, fordi de frykter at det kan bli vanskeligere å få behandlet det samme antallet pasienter som i dag, og at dette kan gå ut over helsesikkerheten til pasientene. I denne saken har jeg sympati med legene, som stadig får pålagt nye oppgaver uten å bli tilført tilstrekkelig ressurser.
Et sentralt spørsmål er derfor om det finnes måter å avlaste fastlegene på? Finnes det oppgaver som kan gjøres av andre, slik at fastlegene sikres tid til kjerneoppgavene sine? Ja, mener vi i Apotekforeningen. For eksempel finnes det en rekke mindre alvorlige diagnoser som man i dag må til lege for å få resept på legemidler for å behandle. Et godt eksempel er øyekatarr hos barn, som kan komme tilbake om og om igjen, med de samme symptomene, og med den samme legemiddelbehandlingen. Og hver gang må man til sin fastlege med barnet, for å få resept. En enkel løsning ville være om apotekfarmasøyter fikk rett til å gi ut legemidler mot øyekatarr på grunnlag av standardisert prosedyre, såkalt farmasøytrekvirering.
Også på andre områder kan apotekenes legemiddelkompetanse og tilgjengelighet utnyttes slik at fastlegene kan få frigjort ressurser til å drive med viktig og nødvendig pasientoppfølging og behandling.
Fastlegenes representanter har stilt seg skeptiske til dette, fordi de frykter at det kan bli vanskeligere å få behandlet det samme antallet pasienter som i dag, og at dette kan gå ut over helsesikkerheten til pasientene. I denne saken har jeg sympati med legene, som stadig får pålagt nye oppgaver uten å bli tilført tilstrekkelig ressurser.
Et sentralt spørsmål er derfor om det finnes måter å avlaste fastlegene på? Finnes det oppgaver som kan gjøres av andre, slik at fastlegene sikres tid til kjerneoppgavene sine? Ja, mener vi i Apotekforeningen. For eksempel finnes det en rekke mindre alvorlige diagnoser som man i dag må til lege for å få resept på legemidler for å behandle. Et godt eksempel er øyekatarr hos barn, som kan komme tilbake om og om igjen, med de samme symptomene, og med den samme legemiddelbehandlingen. Og hver gang må man til sin fastlege med barnet, for å få resept. En enkel løsning ville være om apotekfarmasøyter fikk rett til å gi ut legemidler mot øyekatarr på grunnlag av standardisert prosedyre, såkalt farmasøytrekvirering.
Også på andre områder kan apotekenes legemiddelkompetanse og tilgjengelighet utnyttes slik at fastlegene kan få frigjort ressurser til å drive med viktig og nødvendig pasientoppfølging og behandling.
fredag 10. desember 2010
Ny blogger - samme bloggen
Apotekforeningen, og dermed også denne bloggen, har fått ny leder, etter at tidligere adm. dir. Kai Finsnes sluttet 1. desember. Ny konstituert adm. dir. er Oddbjørn Tysnes. Han har hittil jobbet som direktør for Apotekforeningens samfunnsavdeling.
Selv om personen bak bloggen er ny, vil du finne at innholdet og tematikken vil være det samme. Apotektenketanken vil fortsatt være stedet for synspunkter, tanker og refleksjoner rundt legemidler og apotek. Den vil speile Apotekforeningens virke og aktivitet, hva vi mener og hva vi er opptatt av. Vi tror vi kan tilby interessant lesning, og håper du vil være med videre.
Selv om personen bak bloggen er ny, vil du finne at innholdet og tematikken vil være det samme. Apotektenketanken vil fortsatt være stedet for synspunkter, tanker og refleksjoner rundt legemidler og apotek. Den vil speile Apotekforeningens virke og aktivitet, hva vi mener og hva vi er opptatt av. Vi tror vi kan tilby interessant lesning, og håper du vil være med videre.
søndag 14. november 2010
Tankevekkende ny kunnskap
Det er tankevekkende når forskere flere tiår etter at legemiddelet kom på markedet, fortsatt kan finne nye helseskadelige effekter av produktet. Jeg tenker på resultatene av en dansk undersøkelse som nylig ble publisert, der man har funnet ut at det hverdagslige paracetamol som finnes i alle hjem, kan skade fosteret. Hvis mor bruker paracetamol over en lengre periode i svangerskapet, øker risikoen for at gutter får testiklene utenfor pungen, såkalt kryptorkisme.
Funnet gir grunn til ettertanke fordi vi er vant til å tenke at paracetamol er et trygt, velutprøvd legemiddel som hvem som helst kan ta, om man bruker det med forstand. Du får kjøpt paracetamol på ca 7000 ulike salgssteder i hver krik og krok over hele landet. Man kan forledes til å tro at paracetamol er like ufarlig som trankapsler eller Dent.
Og så dukker det altså opp ny kunnskap om at paracetamol kan ha skadevirkninger i spesielle situasjoner vi ikke har tenkt på før, som bl.a. får Statens legemiddelverk til å rykke ut med informasjon om at gravide må bruke denne medisinen så kortvarig som mulig. Det betyr at paracetamol fortsatt er et trygt og velutprøvd legemiddel, bare det tas med forstand. Og hvordan får man forstand på legemidler? Det får man ved å spørre på apoteket. De apotekansatte har alltid oppdatert kunnskap.
Funnet gir grunn til ettertanke fordi vi er vant til å tenke at paracetamol er et trygt, velutprøvd legemiddel som hvem som helst kan ta, om man bruker det med forstand. Du får kjøpt paracetamol på ca 7000 ulike salgssteder i hver krik og krok over hele landet. Man kan forledes til å tro at paracetamol er like ufarlig som trankapsler eller Dent.
Og så dukker det altså opp ny kunnskap om at paracetamol kan ha skadevirkninger i spesielle situasjoner vi ikke har tenkt på før, som bl.a. får Statens legemiddelverk til å rykke ut med informasjon om at gravide må bruke denne medisinen så kortvarig som mulig. Det betyr at paracetamol fortsatt er et trygt og velutprøvd legemiddel, bare det tas med forstand. Og hvordan får man forstand på legemidler? Det får man ved å spørre på apoteket. De apotekansatte har alltid oppdatert kunnskap.
fredag 12. november 2010
Hvorfor statsmonpol på salg av vaksiner på blå resept?
Har du fått en blåresept på en vaksine, er det naturlig å tenke at apoteket sørger for å skaffe vaksinen. Det er jo et legemiddel. Sånn er det ikke. Men hvis du har fått en vanlig hvit resept på en vaksine, da kan du gå til apoteket.
Skal staten dekke utgiftene til vaksinen, slik de gjør når du har fått en blåresept, må legen bestille vaksinen fra Statens folkehelseinstitutt. Deretter må du tilbake til legen når han har fått tilsendt vaksinen.
Folkehelseinstituttet har altså monopol på disse leveransene, og de distribueres ikke gjennom apotek. Det normale burde vært å gå til det apoteket du selv velger, og hente vaksinen der.
Det er vanskelig å finne begrunnelse for hvorfor det skal være nødvendig å ha ulike salgskanaler for vaksiner avhengig av om det er staten eller du selv som betaler for vaksinen. Det er også vanskelig å finne ut hvorfor det skulle være behov for å ha andre statlige kontrollordninger knyttet til rekvirering og bruk av vaksiner enn for de vanlige legemidlene som finansieres over blåreseptordningen.
Jeg mener at denne begrensningen for salg av vaksiner på blå resept hverken er særlig hensiktsmessig eller tydelig begrunnet. Er det kun etterlevninger etter en gammel tid, da statens monopoler var en naturgitt tilstand?
Skal staten dekke utgiftene til vaksinen, slik de gjør når du har fått en blåresept, må legen bestille vaksinen fra Statens folkehelseinstitutt. Deretter må du tilbake til legen når han har fått tilsendt vaksinen.
Folkehelseinstituttet har altså monopol på disse leveransene, og de distribueres ikke gjennom apotek. Det normale burde vært å gå til det apoteket du selv velger, og hente vaksinen der.
Det er vanskelig å finne begrunnelse for hvorfor det skal være nødvendig å ha ulike salgskanaler for vaksiner avhengig av om det er staten eller du selv som betaler for vaksinen. Det er også vanskelig å finne ut hvorfor det skulle være behov for å ha andre statlige kontrollordninger knyttet til rekvirering og bruk av vaksiner enn for de vanlige legemidlene som finansieres over blåreseptordningen.
Jeg mener at denne begrensningen for salg av vaksiner på blå resept hverken er særlig hensiktsmessig eller tydelig begrunnet. Er det kun etterlevninger etter en gammel tid, da statens monopoler var en naturgitt tilstand?
mandag 1. november 2010
Trenger motivasjon for å selge de billigste legemidlene
Ny forskning dokumenterer at apotekenes inntjening er avgjørende viktig for å fremme salget av de billigste legemidlene.
Forskere ved Norges handelshøyskole i Bergen konkluderer med at det er viktig at apotekene har bedre fortjeneste på salg av rimelige kopimedisiner enn på de dyrere originalmedisinene. Slike insentiver er viktig for at myndighetenes politiske mål om lavest mulig legemiddelutgifter skal nås. Konklusjonen er trukket etter grundig analyse av salgsvolumer og priser. Data er hentet fra Reseptregisteret og Folkehelseinstituttet. Analysen er gjort av professor Kurt Brekke og hans medforfattere Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume.
Dette er kunnskap det er viktig for helsemyndighetene å ha med seg videre når det kommer påstander om at apotekenes marginer er for høye på de billigste legemidlene. Forskningen fra NHH viser nemlig at det er nødvendig med høyest marginer på de billigste legemidlene for å få økt salg av disse, slik at helsemillionene kan brukes til bedre formål enn å betale for dyrt for legemidler.
Forskere ved Norges handelshøyskole i Bergen konkluderer med at det er viktig at apotekene har bedre fortjeneste på salg av rimelige kopimedisiner enn på de dyrere originalmedisinene. Slike insentiver er viktig for at myndighetenes politiske mål om lavest mulig legemiddelutgifter skal nås. Konklusjonen er trukket etter grundig analyse av salgsvolumer og priser. Data er hentet fra Reseptregisteret og Folkehelseinstituttet. Analysen er gjort av professor Kurt Brekke og hans medforfattere Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume.
Dette er kunnskap det er viktig for helsemyndighetene å ha med seg videre når det kommer påstander om at apotekenes marginer er for høye på de billigste legemidlene. Forskningen fra NHH viser nemlig at det er nødvendig med høyest marginer på de billigste legemidlene for å få økt salg av disse, slik at helsemillionene kan brukes til bedre formål enn å betale for dyrt for legemidler.
mandag 18. oktober 2010
Russisk pillerullett
Det kommer en jevn strøm av ulovlige legemidler til Norge. Det bestilles potensmidler, bruningsmidler og dopingmidler fra ukjente, stort sett suspekte nettbutikker over hele verden. Tollvesenet beslaglegger en del av det, men mye havner i blodomløpet til norsk ungdom.
Dette er en form for russisk rullett – russisk pillerulett. Det beste kjøperne av disse midlene kan håpe på, er at pillene ikke skader dem. Kjøperne later til å tro at lykken og en velformet kropp kan bestilles fra et nettsted med postboksadresse på Bahamas. Øynene lukkes for at man i beste fall får en pille helt uten virkning i postkassen sin. I verste fall får de en skadelig dose med noe de ikke aner hva er.
Det er vanskelig å forstå at folk våger å gamble med egen helse på denne måten. Enten har de ikke forstått alvoret, eller så lar de seg blende av nettstedets løfter om lykke og suksess gjennom piller. Hvis det siste er tilfellet, er det lite annet man kan gjøre enn å forsøke å stoppe importen i tollen. Men om det første er tilfellet, kan mer og bedre informasjon og endrede holdninger til legemidler ha noe for seg. Derfor er det fortjenestefullt at NRK følger opp saken både i Dagsrevyen, dagens oppslag om dopingfabrikker og i Brennpunktprogrammet Gutten i speilet på tirsdag.
I tillegg kunne både helse- og utdanningsmyndighetene gjort enda mer for å skape en sunn skepsis til piller du bestiller via suspekte nettsteder på den andre siden av kloden. Dette er fantasipiller solgt av aktører som byr opp til russisk pillerulett. Ekte legemidler er kanskje traust og kjedelig, men også sikkert og effektivt å bruke. Og de finner du på apoteket.
Dette er en form for russisk rullett – russisk pillerulett. Det beste kjøperne av disse midlene kan håpe på, er at pillene ikke skader dem. Kjøperne later til å tro at lykken og en velformet kropp kan bestilles fra et nettsted med postboksadresse på Bahamas. Øynene lukkes for at man i beste fall får en pille helt uten virkning i postkassen sin. I verste fall får de en skadelig dose med noe de ikke aner hva er.
Det er vanskelig å forstå at folk våger å gamble med egen helse på denne måten. Enten har de ikke forstått alvoret, eller så lar de seg blende av nettstedets løfter om lykke og suksess gjennom piller. Hvis det siste er tilfellet, er det lite annet man kan gjøre enn å forsøke å stoppe importen i tollen. Men om det første er tilfellet, kan mer og bedre informasjon og endrede holdninger til legemidler ha noe for seg. Derfor er det fortjenestefullt at NRK følger opp saken både i Dagsrevyen, dagens oppslag om dopingfabrikker og i Brennpunktprogrammet Gutten i speilet på tirsdag.
I tillegg kunne både helse- og utdanningsmyndighetene gjort enda mer for å skape en sunn skepsis til piller du bestiller via suspekte nettsteder på den andre siden av kloden. Dette er fantasipiller solgt av aktører som byr opp til russisk pillerulett. Ekte legemidler er kanskje traust og kjedelig, men også sikkert og effektivt å bruke. Og de finner du på apoteket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
