Det kommer en jevn strøm av ulovlige legemidler til Norge. Det bestilles potensmidler, bruningsmidler og dopingmidler fra ukjente, stort sett suspekte nettbutikker over hele verden. Tollvesenet beslaglegger en del av det, men mye havner i blodomløpet til norsk ungdom.
Dette er en form for russisk rullett – russisk pillerulett. Det beste kjøperne av disse midlene kan håpe på, er at pillene ikke skader dem. Kjøperne later til å tro at lykken og en velformet kropp kan bestilles fra et nettsted med postboksadresse på Bahamas. Øynene lukkes for at man i beste fall får en pille helt uten virkning i postkassen sin. I verste fall får de en skadelig dose med noe de ikke aner hva er.
Det er vanskelig å forstå at folk våger å gamble med egen helse på denne måten. Enten har de ikke forstått alvoret, eller så lar de seg blende av nettstedets løfter om lykke og suksess gjennom piller. Hvis det siste er tilfellet, er det lite annet man kan gjøre enn å forsøke å stoppe importen i tollen. Men om det første er tilfellet, kan mer og bedre informasjon og endrede holdninger til legemidler ha noe for seg. Derfor er det fortjenestefullt at NRK følger opp saken både i Dagsrevyen, dagens oppslag om dopingfabrikker og i Brennpunktprogrammet Gutten i speilet på tirsdag.
I tillegg kunne både helse- og utdanningsmyndighetene gjort enda mer for å skape en sunn skepsis til piller du bestiller via suspekte nettsteder på den andre siden av kloden. Dette er fantasipiller solgt av aktører som byr opp til russisk pillerulett. Ekte legemidler er kanskje traust og kjedelig, men også sikkert og effektivt å bruke. Og de finner du på apoteket.
mandag 18. oktober 2010
onsdag 29. september 2010
Beinkrok for bedre blodsukkersjekk
En forskningsrapport som ble lagt frem nylig, viser at mennesker med diabetes ofte får feil resultater når de måler blodsukkeret sitt. I studien fikk pasientene hjelp og veiledning fra apoteket, og dette viste seg å bedre nøyaktigheten på målingene betraktelig. Forskeren anbefaler derfor at at apotekene bør tilby en årlig blodsukkersjekk til pasienter som ønsker å få bekreftet at egenmålingen er korrekt.
I studien fikk Vitusapotek som deltok kvalitetssikret sitt utstyr og sine måleresultater av NOKLUS (Norsk Kvalitetsforbedring av Laboratorietjenester Utenom Sykehus). Etter at forskningsprosjektet var ferdig ønsket Vitusapotek og apotekbransjen en fast avtale med NOKLUS, for å kvalitetssikre slike målinger.
NOKLUS på sin side stilte en rekke betingelser for å ta apotekene inn som kunder, betingelser som Helse- og omsorgsdepartementet stilte seg bak. En av betingelsene var at apotek ikke skal tilby blodsukkerscreening av ”friske” mennesker - altså dem som ikke allerede har fått diabetesdiagnose. De tjenestene apoteket tilbyr skal ikke inngå i diagnostisering – dette skal være legens oppgave og ansvar, heter det.
Vi vet at det er et stort folkehelseproblem i Norge at så mange mennesker har diabetes uten å vite om det. Vi mener derfor at det er urimelig å kreve at apotekene skal la være å tilby måling av blodsukker hos personer som ikke har diagnosen diabetes, som en betingelse for at apotekbransjen skal kunne kvalitetssikre diabetespasientenes blodsukkermålinger ved hjelp av NOKLUS’ tjenester.
Vi håper og tror at de forskningsresultatene som nå er fremlagt, kan få NOKLUS og departementet til å endre mening, slik at diabetespasienter kan få denne tjenesten i apotekene, uten at det knyttes betingelser til tjenesten som ikke har noe med saken å gjøre.
I studien fikk Vitusapotek som deltok kvalitetssikret sitt utstyr og sine måleresultater av NOKLUS (Norsk Kvalitetsforbedring av Laboratorietjenester Utenom Sykehus). Etter at forskningsprosjektet var ferdig ønsket Vitusapotek og apotekbransjen en fast avtale med NOKLUS, for å kvalitetssikre slike målinger.
NOKLUS på sin side stilte en rekke betingelser for å ta apotekene inn som kunder, betingelser som Helse- og omsorgsdepartementet stilte seg bak. En av betingelsene var at apotek ikke skal tilby blodsukkerscreening av ”friske” mennesker - altså dem som ikke allerede har fått diabetesdiagnose. De tjenestene apoteket tilbyr skal ikke inngå i diagnostisering – dette skal være legens oppgave og ansvar, heter det.
Vi vet at det er et stort folkehelseproblem i Norge at så mange mennesker har diabetes uten å vite om det. Vi mener derfor at det er urimelig å kreve at apotekene skal la være å tilby måling av blodsukker hos personer som ikke har diagnosen diabetes, som en betingelse for at apotekbransjen skal kunne kvalitetssikre diabetespasientenes blodsukkermålinger ved hjelp av NOKLUS’ tjenester.
Vi håper og tror at de forskningsresultatene som nå er fremlagt, kan få NOKLUS og departementet til å endre mening, slik at diabetespasienter kan få denne tjenesten i apotekene, uten at det knyttes betingelser til tjenesten som ikke har noe med saken å gjøre.
mandag 27. september 2010
Seiglivete myter
Mange myter er vanskelig å få has på. En av dem er myten om at legemidler er dyre i Norge.
At Norge er et høykostland er grundig dokumentert. Derfor er det antakelig vanskelig å tro på at legemidler er rimelige i Norge. Men det er de, og det er et grundig dokumentert faktum. Likevel dukker myten om dyre legemidler i Norge opp med jevne mellomrom.
Nylig ble det presentert en dansk undersøkelse som kom frem til at prisene på en del legemidler var billigere i Danmark enn i Norge. Hvilket svar som er riktig, kommer an på spørsmålet som stilles. Ut fra de legemidlene som var med i den danske undersøkelsen, kan det godt hende at svaret er riktig – for legemiddelprisene er lave også i Danmark. Men hvis man spør om de legemidlene som er mest brukt i Norge er billigere i Danmark, er svaret nei.
I 2008 stilte Helse- og omsorgsdepartementet det presise spørsmålet som er relevant for norsk politikk: Ville det norske legemiddelforbruket vært billigere dersom vi hadde brukt legemiddelprisene i andre land istedenfor prisene i Norge? De henvendte seg til Senter for næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole, som fikk oppdraget med å foreta en vitenskapelig undersøkelse av legemiddelprisene i Norge og ni andre europeiske land. Og konklusjonene var klare og tydelige: Legemiddelprisene i Norge er blant de laveste i Europa, og det norske forbruket ville blitt dyrere hvis vi hadde importert andre lands legemiddelpriser.
Apotekforeningen har siden gitt SNF oppdrag med å lage tilsvarende undersøkelser i 2009 og 2010, og konklusjonene har vært de samme.
SNFs undersøkelser og slutninger har nå fått aksept hos både myndigheter og i de fleste politiske miljøer, og brukes som utgangspunkt for legemiddelpolitiske diskusjoner. Faktum er fastslått, og vi kan jobbe videre med det som utgangspunkt.
At Norge er et høykostland er grundig dokumentert. Derfor er det antakelig vanskelig å tro på at legemidler er rimelige i Norge. Men det er de, og det er et grundig dokumentert faktum. Likevel dukker myten om dyre legemidler i Norge opp med jevne mellomrom.
Nylig ble det presentert en dansk undersøkelse som kom frem til at prisene på en del legemidler var billigere i Danmark enn i Norge. Hvilket svar som er riktig, kommer an på spørsmålet som stilles. Ut fra de legemidlene som var med i den danske undersøkelsen, kan det godt hende at svaret er riktig – for legemiddelprisene er lave også i Danmark. Men hvis man spør om de legemidlene som er mest brukt i Norge er billigere i Danmark, er svaret nei.
I 2008 stilte Helse- og omsorgsdepartementet det presise spørsmålet som er relevant for norsk politikk: Ville det norske legemiddelforbruket vært billigere dersom vi hadde brukt legemiddelprisene i andre land istedenfor prisene i Norge? De henvendte seg til Senter for næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole, som fikk oppdraget med å foreta en vitenskapelig undersøkelse av legemiddelprisene i Norge og ni andre europeiske land. Og konklusjonene var klare og tydelige: Legemiddelprisene i Norge er blant de laveste i Europa, og det norske forbruket ville blitt dyrere hvis vi hadde importert andre lands legemiddelpriser.
Apotekforeningen har siden gitt SNF oppdrag med å lage tilsvarende undersøkelser i 2009 og 2010, og konklusjonene har vært de samme.
SNFs undersøkelser og slutninger har nå fått aksept hos både myndigheter og i de fleste politiske miljøer, og brukes som utgangspunkt for legemiddelpolitiske diskusjoner. Faktum er fastslått, og vi kan jobbe videre med det som utgangspunkt.
mandag 13. september 2010
Rygging inn i fremtiden?
Jeg har hatt gleden av å følge farmasøyter fra hele verden på nært hold i en uke, på den årlige internasjonale farmasøytkongressen (FIP), og det et interessant trekk som faller meg i øynene: forskjellen på europeisk (særlig søreuropeisk) motstand mot endringer og amerikansk entusiasme.
Gjennom uka dukket det til stadighet opp amerikanere på talerstolen, som full av entusiasme og pågangsmot forklarte hva de hadde gjort, og ikke minst hva de har tenkt å gjøre. Stikkordene var hele tiden innovasjon, tilrettelegging for kundene, nye tjenester og tilbud, forandring til det bedre.
I grell kontrast til dette sto en del apotekeiere og farmasøyter fra flere europeiske land, med et budskap om stillstand som det ideelle. Fokuset var på at minst mulig burde forandres, og på de truslene som lå i krav om forandring. Det gjelder selvsagt ikke alle europeere, men kontrasten til amerikanerne var likevel påtagelig.
Den som møter endringer og endringskrav med å omstille seg selv til å gi bedre tilbud til kundene og pasientene har en langt lysere fremtid, enn de som bruker kreftene på å bekjempe endringer!
Gjennom uka dukket det til stadighet opp amerikanere på talerstolen, som full av entusiasme og pågangsmot forklarte hva de hadde gjort, og ikke minst hva de har tenkt å gjøre. Stikkordene var hele tiden innovasjon, tilrettelegging for kundene, nye tjenester og tilbud, forandring til det bedre.
I grell kontrast til dette sto en del apotekeiere og farmasøyter fra flere europeiske land, med et budskap om stillstand som det ideelle. Fokuset var på at minst mulig burde forandres, og på de truslene som lå i krav om forandring. Det gjelder selvsagt ikke alle europeere, men kontrasten til amerikanerne var likevel påtagelig.
Den som møter endringer og endringskrav med å omstille seg selv til å gi bedre tilbud til kundene og pasientene har en langt lysere fremtid, enn de som bruker kreftene på å bekjempe endringer!
mandag 6. september 2010
Fortsatt noe å lære
I forrige uke ble den 70. Internasjonale farmasøytkongressen (FIP) arrangert i Portugals ærverdige hovedstad Lisboa. I ”De syv høyders by” møttes farmasøyter fra hele verden, for å berike hverandre med det siste innen forskning, helse og fremtidsvisjoner. Kongressen samlet nærmere 3000 farmasøyter, fra Norge kom drøyt 30 deltakere.
På mange måter ga kongressen oss bekreftelse på at Norge er ”best i klassen” på en del områder når det gjelder apotekdrift. For eksempel er det grundig dokumentert at vi er blant de billigste landene i Europa på legemidler, og at vi har blant de laveste apotekavansene. Dette indikerer at vi også har et av Europas mest effektive apoteksystemer.
I Lisboa kom det også frem et annet interessant poeng: Norge er helt på høyden når det gjelder reseptbehandling og utlevering av legemidler i apoteket. Her er alt fra kundebehandling og informasjon til generisk bytte av god kvalitet. Derimot har Norge en hel del å lære fra andre land når det gjelder oppfølging av pasientenes legemiddelbruk. Både foredrag om ulike varianter av legemiddelsamtaler i land som Storbritannia, og samarbeid mellom leger og farmasøyter omkring trygg legemiddelbruk i Sveits imponerte.
Det er åpenbart at et utvidet tilbud av helsetjenester til pasienter burde finnes i apotek i Norge også. Gjennom et prosjekt i regi av Helsedirektoratet skal den samfunnsmessige nytte av legemiddelsamtaler i apotekene dokumenteres. Deretter er norske apotek klare til å starte, hvis myndighetene vil. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal imponere andre land om noen år også ved å ha gode tjenester som sikrer riktig legemiddelbruk.
På mange måter ga kongressen oss bekreftelse på at Norge er ”best i klassen” på en del områder når det gjelder apotekdrift. For eksempel er det grundig dokumentert at vi er blant de billigste landene i Europa på legemidler, og at vi har blant de laveste apotekavansene. Dette indikerer at vi også har et av Europas mest effektive apoteksystemer.
I Lisboa kom det også frem et annet interessant poeng: Norge er helt på høyden når det gjelder reseptbehandling og utlevering av legemidler i apoteket. Her er alt fra kundebehandling og informasjon til generisk bytte av god kvalitet. Derimot har Norge en hel del å lære fra andre land når det gjelder oppfølging av pasientenes legemiddelbruk. Både foredrag om ulike varianter av legemiddelsamtaler i land som Storbritannia, og samarbeid mellom leger og farmasøyter omkring trygg legemiddelbruk i Sveits imponerte.
Det er åpenbart at et utvidet tilbud av helsetjenester til pasienter burde finnes i apotek i Norge også. Gjennom et prosjekt i regi av Helsedirektoratet skal den samfunnsmessige nytte av legemiddelsamtaler i apotekene dokumenteres. Deretter er norske apotek klare til å starte, hvis myndighetene vil. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal imponere andre land om noen år også ved å ha gode tjenester som sikrer riktig legemiddelbruk.
tirsdag 24. august 2010
Reseptfri balansegang
Statens legemiddelverk har foreslått at visse legemidler som kan selges utenom apotek, nå også skal kunne plasseres i selvvalg i butikkene.
Da ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, altså i matbutikker, bensinstasjoner mv., ble innført for snart syv år siden, var det politiske målet å gi folk lettere tilgang til denne typen legemidler, og å innføre en sterkere priskonkurranse. Begge deler må sies å være innfridd, med mer enn 6000 utsalgssteder og fri konkurranse mellom utsalgsstedene.
Samtidig har myndighetene et politisk mål om trygg og forsvarlig legemiddelbruk som skal ivaretas.
- Det er et spørsmål om folk ikke griper for lett til disse medikamentene (smertestillende, red.), sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Dagbladet forrige uke. Overskriften på saken var at "Reseptfrie tabletter kan føre til leversvikt, hjertesvikt og død"!
Myndighetene må alltid vurdere balansen mellom det politiske ønsket om god tilgjengelighet opp mot de politiske og faglige ønskene om pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Legemidler i dagligvarehandelen har gitt en sterk økning i tilgjengeligheten til reseptfrie legemidler. En omfattende selvvalgsordning med sterk produktfokusering kan gi økt impulskjøp og øke risikoen for feil legemiddelbruk. Da er det viktig at det velges en selvvalgsordning som ikke gir en uakseptabel økt risiko for feilbruk.
Legemiddelverket må vise aktsomhet når de avgjør hvilke produkter som kan være i selvvalg, og endringene må følges av systematiske evalueringer spesielt innrettet mot å vurdere konsekvenser for riktig og rasjonell legemiddelbruk.
Da ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, altså i matbutikker, bensinstasjoner mv., ble innført for snart syv år siden, var det politiske målet å gi folk lettere tilgang til denne typen legemidler, og å innføre en sterkere priskonkurranse. Begge deler må sies å være innfridd, med mer enn 6000 utsalgssteder og fri konkurranse mellom utsalgsstedene.
Samtidig har myndighetene et politisk mål om trygg og forsvarlig legemiddelbruk som skal ivaretas.
- Det er et spørsmål om folk ikke griper for lett til disse medikamentene (smertestillende, red.), sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Dagbladet forrige uke. Overskriften på saken var at "Reseptfrie tabletter kan føre til leversvikt, hjertesvikt og død"!
Myndighetene må alltid vurdere balansen mellom det politiske ønsket om god tilgjengelighet opp mot de politiske og faglige ønskene om pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Legemidler i dagligvarehandelen har gitt en sterk økning i tilgjengeligheten til reseptfrie legemidler. En omfattende selvvalgsordning med sterk produktfokusering kan gi økt impulskjøp og øke risikoen for feil legemiddelbruk. Da er det viktig at det velges en selvvalgsordning som ikke gir en uakseptabel økt risiko for feilbruk.
Legemiddelverket må vise aktsomhet når de avgjør hvilke produkter som kan være i selvvalg, og endringene må følges av systematiske evalueringer spesielt innrettet mot å vurdere konsekvenser for riktig og rasjonell legemiddelbruk.
onsdag 18. august 2010
Tryggere bytte
Ordningen med byttbare likeverdige medisiner, også kalt generisk bytte, debatteres i mange kanaler for tiden. På allmennlegenes debattforum Eyr foregår det en livlig meningsutveksling, og tirsdag 17. august forsvarte farmasøyt Helle Håkonsen sin doktoravhandling om samme tema. NRK har 18. august en bred omtale av ordningen med generisk bytte, og konkluderer med at man trygt kan bytte medisiner.
Håkonsen peker i sin doktoravhandling på ett viktig tiltak som kunne avhjelpe noen av utfordringene medisinbytte fører til: obligatorisk generisk forskriving, som betyr at legene alltid skriver navnet på virkestoffet og ikke navnet på originalproduktet på resepten. Da vil det i all hovedsak være samsvar mellom navnet på resepten og navnet på pakningen. Og om du har et annet merke av samme medisin i skapet hjemme, så vil du også kunne finne igjen virkestoffnavnet på denne pakningen.
Apotekene er opptatt av riktig og trykk medisinbruk. Med noen relativt enkle tillempinger av regelverket, kunne medisinbyttet blitt enda enklere og tryggere.
Håkonsen peker i sin doktoravhandling på ett viktig tiltak som kunne avhjelpe noen av utfordringene medisinbytte fører til: obligatorisk generisk forskriving, som betyr at legene alltid skriver navnet på virkestoffet og ikke navnet på originalproduktet på resepten. Da vil det i all hovedsak være samsvar mellom navnet på resepten og navnet på pakningen. Og om du har et annet merke av samme medisin i skapet hjemme, så vil du også kunne finne igjen virkestoffnavnet på denne pakningen.
Apotekene er opptatt av riktig og trykk medisinbruk. Med noen relativt enkle tillempinger av regelverket, kunne medisinbyttet blitt enda enklere og tryggere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
