Jeg har hatt gleden av å følge farmasøyter fra hele verden på nært hold i en uke, på den årlige internasjonale farmasøytkongressen (FIP), og det et interessant trekk som faller meg i øynene: forskjellen på europeisk (særlig søreuropeisk) motstand mot endringer og amerikansk entusiasme.
Gjennom uka dukket det til stadighet opp amerikanere på talerstolen, som full av entusiasme og pågangsmot forklarte hva de hadde gjort, og ikke minst hva de har tenkt å gjøre. Stikkordene var hele tiden innovasjon, tilrettelegging for kundene, nye tjenester og tilbud, forandring til det bedre.
I grell kontrast til dette sto en del apotekeiere og farmasøyter fra flere europeiske land, med et budskap om stillstand som det ideelle. Fokuset var på at minst mulig burde forandres, og på de truslene som lå i krav om forandring. Det gjelder selvsagt ikke alle europeere, men kontrasten til amerikanerne var likevel påtagelig.
Den som møter endringer og endringskrav med å omstille seg selv til å gi bedre tilbud til kundene og pasientene har en langt lysere fremtid, enn de som bruker kreftene på å bekjempe endringer!
mandag 13. september 2010
mandag 6. september 2010
Fortsatt noe å lære
I forrige uke ble den 70. Internasjonale farmasøytkongressen (FIP) arrangert i Portugals ærverdige hovedstad Lisboa. I ”De syv høyders by” møttes farmasøyter fra hele verden, for å berike hverandre med det siste innen forskning, helse og fremtidsvisjoner. Kongressen samlet nærmere 3000 farmasøyter, fra Norge kom drøyt 30 deltakere.
På mange måter ga kongressen oss bekreftelse på at Norge er ”best i klassen” på en del områder når det gjelder apotekdrift. For eksempel er det grundig dokumentert at vi er blant de billigste landene i Europa på legemidler, og at vi har blant de laveste apotekavansene. Dette indikerer at vi også har et av Europas mest effektive apoteksystemer.
I Lisboa kom det også frem et annet interessant poeng: Norge er helt på høyden når det gjelder reseptbehandling og utlevering av legemidler i apoteket. Her er alt fra kundebehandling og informasjon til generisk bytte av god kvalitet. Derimot har Norge en hel del å lære fra andre land når det gjelder oppfølging av pasientenes legemiddelbruk. Både foredrag om ulike varianter av legemiddelsamtaler i land som Storbritannia, og samarbeid mellom leger og farmasøyter omkring trygg legemiddelbruk i Sveits imponerte.
Det er åpenbart at et utvidet tilbud av helsetjenester til pasienter burde finnes i apotek i Norge også. Gjennom et prosjekt i regi av Helsedirektoratet skal den samfunnsmessige nytte av legemiddelsamtaler i apotekene dokumenteres. Deretter er norske apotek klare til å starte, hvis myndighetene vil. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal imponere andre land om noen år også ved å ha gode tjenester som sikrer riktig legemiddelbruk.
På mange måter ga kongressen oss bekreftelse på at Norge er ”best i klassen” på en del områder når det gjelder apotekdrift. For eksempel er det grundig dokumentert at vi er blant de billigste landene i Europa på legemidler, og at vi har blant de laveste apotekavansene. Dette indikerer at vi også har et av Europas mest effektive apoteksystemer.
I Lisboa kom det også frem et annet interessant poeng: Norge er helt på høyden når det gjelder reseptbehandling og utlevering av legemidler i apoteket. Her er alt fra kundebehandling og informasjon til generisk bytte av god kvalitet. Derimot har Norge en hel del å lære fra andre land når det gjelder oppfølging av pasientenes legemiddelbruk. Både foredrag om ulike varianter av legemiddelsamtaler i land som Storbritannia, og samarbeid mellom leger og farmasøyter omkring trygg legemiddelbruk i Sveits imponerte.
Det er åpenbart at et utvidet tilbud av helsetjenester til pasienter burde finnes i apotek i Norge også. Gjennom et prosjekt i regi av Helsedirektoratet skal den samfunnsmessige nytte av legemiddelsamtaler i apotekene dokumenteres. Deretter er norske apotek klare til å starte, hvis myndighetene vil. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal imponere andre land om noen år også ved å ha gode tjenester som sikrer riktig legemiddelbruk.
tirsdag 24. august 2010
Reseptfri balansegang
Statens legemiddelverk har foreslått at visse legemidler som kan selges utenom apotek, nå også skal kunne plasseres i selvvalg i butikkene.
Da ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, altså i matbutikker, bensinstasjoner mv., ble innført for snart syv år siden, var det politiske målet å gi folk lettere tilgang til denne typen legemidler, og å innføre en sterkere priskonkurranse. Begge deler må sies å være innfridd, med mer enn 6000 utsalgssteder og fri konkurranse mellom utsalgsstedene.
Samtidig har myndighetene et politisk mål om trygg og forsvarlig legemiddelbruk som skal ivaretas.
- Det er et spørsmål om folk ikke griper for lett til disse medikamentene (smertestillende, red.), sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Dagbladet forrige uke. Overskriften på saken var at "Reseptfrie tabletter kan føre til leversvikt, hjertesvikt og død"!
Myndighetene må alltid vurdere balansen mellom det politiske ønsket om god tilgjengelighet opp mot de politiske og faglige ønskene om pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Legemidler i dagligvarehandelen har gitt en sterk økning i tilgjengeligheten til reseptfrie legemidler. En omfattende selvvalgsordning med sterk produktfokusering kan gi økt impulskjøp og øke risikoen for feil legemiddelbruk. Da er det viktig at det velges en selvvalgsordning som ikke gir en uakseptabel økt risiko for feilbruk.
Legemiddelverket må vise aktsomhet når de avgjør hvilke produkter som kan være i selvvalg, og endringene må følges av systematiske evalueringer spesielt innrettet mot å vurdere konsekvenser for riktig og rasjonell legemiddelbruk.
Da ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, altså i matbutikker, bensinstasjoner mv., ble innført for snart syv år siden, var det politiske målet å gi folk lettere tilgang til denne typen legemidler, og å innføre en sterkere priskonkurranse. Begge deler må sies å være innfridd, med mer enn 6000 utsalgssteder og fri konkurranse mellom utsalgsstedene.
Samtidig har myndighetene et politisk mål om trygg og forsvarlig legemiddelbruk som skal ivaretas.
- Det er et spørsmål om folk ikke griper for lett til disse medikamentene (smertestillende, red.), sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Dagbladet forrige uke. Overskriften på saken var at "Reseptfrie tabletter kan føre til leversvikt, hjertesvikt og død"!
Myndighetene må alltid vurdere balansen mellom det politiske ønsket om god tilgjengelighet opp mot de politiske og faglige ønskene om pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Legemidler i dagligvarehandelen har gitt en sterk økning i tilgjengeligheten til reseptfrie legemidler. En omfattende selvvalgsordning med sterk produktfokusering kan gi økt impulskjøp og øke risikoen for feil legemiddelbruk. Da er det viktig at det velges en selvvalgsordning som ikke gir en uakseptabel økt risiko for feilbruk.
Legemiddelverket må vise aktsomhet når de avgjør hvilke produkter som kan være i selvvalg, og endringene må følges av systematiske evalueringer spesielt innrettet mot å vurdere konsekvenser for riktig og rasjonell legemiddelbruk.
onsdag 18. august 2010
Tryggere bytte
Ordningen med byttbare likeverdige medisiner, også kalt generisk bytte, debatteres i mange kanaler for tiden. På allmennlegenes debattforum Eyr foregår det en livlig meningsutveksling, og tirsdag 17. august forsvarte farmasøyt Helle Håkonsen sin doktoravhandling om samme tema. NRK har 18. august en bred omtale av ordningen med generisk bytte, og konkluderer med at man trygt kan bytte medisiner.
Håkonsen peker i sin doktoravhandling på ett viktig tiltak som kunne avhjelpe noen av utfordringene medisinbytte fører til: obligatorisk generisk forskriving, som betyr at legene alltid skriver navnet på virkestoffet og ikke navnet på originalproduktet på resepten. Da vil det i all hovedsak være samsvar mellom navnet på resepten og navnet på pakningen. Og om du har et annet merke av samme medisin i skapet hjemme, så vil du også kunne finne igjen virkestoffnavnet på denne pakningen.
Apotekene er opptatt av riktig og trykk medisinbruk. Med noen relativt enkle tillempinger av regelverket, kunne medisinbyttet blitt enda enklere og tryggere.
Håkonsen peker i sin doktoravhandling på ett viktig tiltak som kunne avhjelpe noen av utfordringene medisinbytte fører til: obligatorisk generisk forskriving, som betyr at legene alltid skriver navnet på virkestoffet og ikke navnet på originalproduktet på resepten. Da vil det i all hovedsak være samsvar mellom navnet på resepten og navnet på pakningen. Og om du har et annet merke av samme medisin i skapet hjemme, så vil du også kunne finne igjen virkestoffnavnet på denne pakningen.
Apotekene er opptatt av riktig og trykk medisinbruk. Med noen relativt enkle tillempinger av regelverket, kunne medisinbyttet blitt enda enklere og tryggere.
tirsdag 6. juli 2010
Apotekene nyter stor tillit – fordi de gjør jobben sin
Apotekbransjen ligger helt på topp i tillit, viser en ny undersøkelse fra TNS Gallup. Så mange som tre av fire nordmenn har stor eller svært stor tillit til apotekene. Bare to prosent av landets befolkning befinner seg i den motsatte enden av skalaen, og sier at de har liten eller svært liten tillit til apotekene.
Sammenlikner vi med den tilliten som folk viser andre deler av helsetjenesten, som leger, sykehus og legemiddelprodusenter, er apotekene faktisk den virksomheten folk har desidert høyest tillit til!
Fra tidligere undersøkelser vet vi at en av de viktigste faktorene for apotekkundene er god service og god informasjon. Det skal føles trygt å handle sine legemidler på apoteket, og trygg og kunnskapsbasert håndtering og utlevering av legemidler er derfor en av de viktigste jobbene apotekene gjør for samfunnet.
Når forbrukerne gir tilbakemelding på at de er veldig opptatt av servicegrad og god informasjon om legemidler, og de samtidig er svært fornøyd med apoteket sitt, så betyr det at apotekene oppfyller sin viktigste funksjon!
Fra andre bransjer vet vi at tillit er en skjør ting. Trår man feil, rives tilliten raskt ned, og det kan være et møysommelig arbeid å bygge den opp igjen. Apotekene har gjennom det siste tiåret holdt sin sti ren og unngått tillitskriser. Apotekene gir et viktig bidrag folkes helse, og blir betalt med skyhøy tillit hos kundene.
Sammenlikner vi med den tilliten som folk viser andre deler av helsetjenesten, som leger, sykehus og legemiddelprodusenter, er apotekene faktisk den virksomheten folk har desidert høyest tillit til!
Fra tidligere undersøkelser vet vi at en av de viktigste faktorene for apotekkundene er god service og god informasjon. Det skal føles trygt å handle sine legemidler på apoteket, og trygg og kunnskapsbasert håndtering og utlevering av legemidler er derfor en av de viktigste jobbene apotekene gjør for samfunnet.
Når forbrukerne gir tilbakemelding på at de er veldig opptatt av servicegrad og god informasjon om legemidler, og de samtidig er svært fornøyd med apoteket sitt, så betyr det at apotekene oppfyller sin viktigste funksjon!
Fra andre bransjer vet vi at tillit er en skjør ting. Trår man feil, rives tilliten raskt ned, og det kan være et møysommelig arbeid å bygge den opp igjen. Apotekene har gjennom det siste tiåret holdt sin sti ren og unngått tillitskriser. Apotekene gir et viktig bidrag folkes helse, og blir betalt med skyhøy tillit hos kundene.
fredag 2. juli 2010
Få prioriteringene opp av skuffen
I Aftenposten 28. juni skriver adm. direktør Åge Nærdal i legemiddelselskapet GlaxoSmithKline om hvordan søknader om blåreseptrefusjon for legemidler blir liggende i lukkede skuffer i Helse- og omsorgsdepartementet.
Jeg deler Nærdals bekymring for at disse prosessene skjer mer eller mindre i hemmelighet i departementet, og at verken offentligheten eller Stortinget blir orientert om prosessen før departementet på ett eller annet tidspunkt har fattet sin beslutning. Ofte vil det være snakk om dyre legemidler som kan utgjøre forskjellen på liv eller død for enkeltpasienter, der departementet skal avgjøre om staten skal dekke utgiftene eller ikke.
Det pågår en livlig debatt i mediene om prioriteringer i helsetjenesten for tiden, og helseministeren har vært beskyldt for å ville feie denne debatten under teppet. Men før helgen tok hun et viktig initiativ for å løfte debatten ut i det offentlige rom. Da bør vi kunne forvente at også denne typen prioriteringer kommer opp av skuffene og frem i lyset.
Vi respekterer naturligvis Helse- og omsorgsdepartementets rett til å gi sine anbefalinger til Stortinget, men departementet må sørge for at prosessen ivaretar hensynene til åpenhet og forutsigbarhet – ikke først og fremst av hensyn til legemiddelindustrien, men av hensyn til pasientene. Dessuten må Stortinget orienteres om hva som ligger til behandling, slik at de blir i stand til å ivareta sin rolle som ansvarlig for prioriteringer av hva folketrygden skal dekke og hva den ikke skal dekke.
Jeg deler Nærdals bekymring for at disse prosessene skjer mer eller mindre i hemmelighet i departementet, og at verken offentligheten eller Stortinget blir orientert om prosessen før departementet på ett eller annet tidspunkt har fattet sin beslutning. Ofte vil det være snakk om dyre legemidler som kan utgjøre forskjellen på liv eller død for enkeltpasienter, der departementet skal avgjøre om staten skal dekke utgiftene eller ikke.
Det pågår en livlig debatt i mediene om prioriteringer i helsetjenesten for tiden, og helseministeren har vært beskyldt for å ville feie denne debatten under teppet. Men før helgen tok hun et viktig initiativ for å løfte debatten ut i det offentlige rom. Da bør vi kunne forvente at også denne typen prioriteringer kommer opp av skuffene og frem i lyset.
Vi respekterer naturligvis Helse- og omsorgsdepartementets rett til å gi sine anbefalinger til Stortinget, men departementet må sørge for at prosessen ivaretar hensynene til åpenhet og forutsigbarhet – ikke først og fremst av hensyn til legemiddelindustrien, men av hensyn til pasientene. Dessuten må Stortinget orienteres om hva som ligger til behandling, slik at de blir i stand til å ivareta sin rolle som ansvarlig for prioriteringer av hva folketrygden skal dekke og hva den ikke skal dekke.
torsdag 1. juli 2010
Røykesluttekspert på ville veier
I P4 for et par dager siden refererer de til tall fra Apotekforeningen som viser at salget av nikotinprodukter som skal hjelpe deg til å slutte å røyke, har økte med 75 prosent siden 2003. - Det må være bra at så mange flere forsøker å slutte å røyke, tenker jeg når jeg hører dette.
Men så hører jeg at en av landets fremste eksperter på røykelsutt, Karl Erik Lund i Sirus, mener at folk kaster bort pengene sine når de kjøper røykeavvenningsprodukter. Han mener folk flest har liten glede av nikotinproduktene, og begrunner det med at 90 prosent har falt tilbake til røyking innen ett år. Så vidt jeg vet, har 95 prosent av dem som prøver å slutte helt på egenhånd, uten hjelpemidler, begynt å røyke igjen etter et åt. Forskjellen på fem prosentpoeng kan synes liten, men da glemmer man jo også at ti faktisk er dobbelt så mye som fem. Altså må det være dobbelt så mange som klarer å slutte med nikotinhjelp sammenlignet med dem som prøver å gjøre jobben uten slik hjelp. Hjelpemidler og legemidler gjør definitivt ikke jobben for deg, men de gjør den dobbelt så lett.
Det er underlig at en av Helsedirektoratets fremste rådgivere innenfor røykeslutt øyensynlig mener at det er bedre at folk kaster bort pengene sine på røyk enn at de forsøker å slutte ved hjelp av veldokumenterte hjelpemidler som nikotintyggegummi og lignende. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har til og med konkludert med at det virker og at det er kostnadseffektiv behandling.
Men så hører jeg at en av landets fremste eksperter på røykelsutt, Karl Erik Lund i Sirus, mener at folk kaster bort pengene sine når de kjøper røykeavvenningsprodukter. Han mener folk flest har liten glede av nikotinproduktene, og begrunner det med at 90 prosent har falt tilbake til røyking innen ett år. Så vidt jeg vet, har 95 prosent av dem som prøver å slutte helt på egenhånd, uten hjelpemidler, begynt å røyke igjen etter et åt. Forskjellen på fem prosentpoeng kan synes liten, men da glemmer man jo også at ti faktisk er dobbelt så mye som fem. Altså må det være dobbelt så mange som klarer å slutte med nikotinhjelp sammenlignet med dem som prøver å gjøre jobben uten slik hjelp. Hjelpemidler og legemidler gjør definitivt ikke jobben for deg, men de gjør den dobbelt så lett.
Det er underlig at en av Helsedirektoratets fremste rådgivere innenfor røykeslutt øyensynlig mener at det er bedre at folk kaster bort pengene sine på røyk enn at de forsøker å slutte ved hjelp av veldokumenterte hjelpemidler som nikotintyggegummi og lignende. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har til og med konkludert med at det virker og at det er kostnadseffektiv behandling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
