Apotektenketank

Fra prat til handling

2011-05-31T14:47:00.001+02:00

Politikerne overgikk hverandre i å rose apotekene på årets Legemiddeldag. Hittil er det ikke realisert så mange tiltak for å utnytte apotekfarmasøytenes kompetanse. Men denne gangen tror jeg at noe vil skje!

Politikere og apotek er enige om at virkemidler som legemiddelsamtaler i apotek, og team av leger og farmasøyter som har legemiddelgjennomganger i sykehjem, vil kunne gi radikale forbedringer. Apotekene har etterlyst handling, mens politikerne har latt vente på seg med å fatte de nødvendige beslutningene for sikrere legemiddelbruk.

Torsdag 12. mai var lederen for Stortingets helsekomite Bent Høie (H), tidligere komiteleder Harald T. Nesvik (Frp) og komitemedlem Jorodd Asphjell (A), deltakere i politikerpanelet på Apotekforeningens årvisse arrangement Legemiddeldagen.

Særlig Høies synspunkt ble tatt vel i mot av publikum, da han slo fast at man nå må få gjennomført det som man vet at virker, nemlig legemiddelgjennomganger. I tillegg er det behov for en ny legemiddelmelding som tar en grundig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken, mente Høie, og slo fast at dette var noe som må prioriteres på toppnivå!

Javel, store ord fra en politiker i valgkampmodus, kan man tenke. Gleden var derfor stor her i Apotekforeningen, da vi allerede en uke etter, torsdag 19. mai kunne lese at representantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg hadde fremmet representantforslag i Stortinget (såkalt Dok8-forslag) om raskere og bedre tilgang til legemidler.

I forslaget ber Høyres medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen om at regjeringen legger frem forslag til handlingsplan for å redusere omfanget av feilmedisinering, med konkrete tiltak i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Apotekenes rolle i arbeidet må omtales spesielt, heter det i forslaget.

I tillegg påpeker forslagstillerne at ”I en handlingsplan for tryggere legemiddelbruk, bør det derfor legges vekt på å styrke samarbeidet med kompetent personell i apotek”.

På Legemiddeldagen sa Høie at han ikke kunne huske én sak de siste seks årene i Stortinget, som hadde omhandlet noe vesentlig innen legemiddelpolitikken.

Får vi tro at de seks magre årene hermed er forbi, og at vi nå kan begynne å tro på konkrete tiltak for å bruke apotek og farmasøyter i arbeidet for sikrere legemiddelbruk?

Gode råd fra fagråd

2011-03-28T15:43:00.000+02:00

Legemidler kan gjøre folk friske, men også syke, hvis de brukes feil. Helsetilsynet har tidligere avdekket massiv feilbruk av legemidler blant eldre pasienter i hjemmesykepleien og på sykehjem. Med en ny rapport om riktig legemiddelbruk tar Helsedirektoratets faggruppe et solid tak i problemet.

Jo flere legemidler man bruker samtidig, desto større er faren for at noen av legemidlene påvirker hverandre negativt. For pasienten kan dette gi alt fra milde bivirkninger, til mer alvorlige plager og forverringer av helsen.

Og denne problemstillingen gjelder mange - omtrent hver femte nordmann bruker minst tre legemidler og hver tiende bruker mer enn fem reseptlegemidler.

Helsedirektoratet har derfor hatt en bredt sammensatt faggruppe til å se på utfordringen, og komme med forslag til tiltak. Denne gruppen har nå lagt frem en rekke tiltak i rapporten "Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien - Forslag til tiltak", og her er det flere godbiter å finne.

Blant forslagene finner vi blant annet at faggruppen anbefaler at kommunen (eller virksomhetsleder eller lege) ”bør legge til rette for etablering av tverrfaglige team bestående av minimum lege, farmasøyt og sykepleier. Kommunen bør vurdere å prioritere midler til bruk av farmasøyt i tverrfaglige team.”

I rapporten slås det også fast at ”Legemiddelgjennomgang med farmasøyt i samarbeid med sykehjemslegen og annet relevant helsepersonell, kan også føre til reduksjon av uhensiktsmessig legemiddelbruk”.

Økt bruk av farmasøytenes kompetanse i primærhelsetjenesten, og særlig i sykehjem, er kloke prioriteringer. Jeg ser derfor frem til at kommunene tar tak i de anbefalingene som direktoratets faggruppe kommer med. Med 2500 farmasøyter ansatt i apotekene, er det opplagt mulig for de fleste kommuner å finne godt kvalifiserte farmasøyter i lokalmiljøet.

Årets viktigste liste!

2011-03-10T11:10:00.001+01:00

Det norske folk har stor tro på og tillit til helsevesenet. Det er bra, men kan noen ganger også være farlig.

Høsten 2010 fikk vi TNS Gallup til å spørre folk som selv brukte medisiner fast, om de trodde at sykehus og legevakt kan skaffe seg oversikt over medisinene de bruker. Så mange som én av tre trodde at det var mulig. Mindre enn halvparten (44%) visste at dette faktisk ikke er tilfellet!

Medisiner er laget for å lindre og behandle sykdom, og ofte for å redde liv. Men de samme medisinene kan også være farlige, hvis de brukes feil eller kombineres med andre medisiner på en uheldig måte. Feilkombinasjoner av medisin kan gi bivirkninger, og i noen tilfeller være livstruende. Det er altså viktig at de som er involvert i medisineringen – leger, sykehus, apotek – får vite hvilke andre medisiner pasienten også tar.

Pr. i dag har norsk helsevesen ikke noe felles system for utveksling av pasientinformasjon. Det kommer høyst sannsynlig en gang i fremtiden, men det er unødvendig å sitte med hendene i fanget og vente. Fra 1. mars har derfor alle landets apotek en informasjonskampanje, for å fortelle publikum hvor viktig det er å ha en oversikt over hvilke medisiner man bruker. Apotekene vil oppfordre pasientene til å ta et grep selv, gjennom å skaffe seg en medisinliste!

En medisinliste får man hos fastlegen sin, ved å be om en oversikt over alle de medisinene man går på fast. Listen bør man alltid ha med seg i veske eller lommebok. Når man senere kommer i kontakt med andre leger, sykehus eller apotek, viser man frem listen sin. På denne måten kan de som til enhver tid behandler eller leverer medisiner til pasienten, være trygg på at de ikke gir pasienten ny medisn som krasjer med den gamle.

Medisinlisten kan forebygge feil og misforståelser, og den er lett å skaffe seg. Spør etter en medisinliste neste gang du er hos fastlegen!

Apotekloven – en tiårig suksesshistorie

2011-03-03T11:50:00.002+01:00

Den 1. mars feiret apotekloven 10-årsjubileum. I løpet av disse ti årene har apotekbransjen blitt fullstendig endret. Tilgjengeligheten til apotek har blitt mye bedre, apotekene gir god kundeservice, har høy faglig kvalitet og det er lavere legemiddelpriser. Det er all grunn til å være stolte av dette!

Jeg synes det er verd å merke seg synspunktene til tidligere helseminister, og en av mange fødselshjelpere til apotekloven, Dagfinn Høybråten. Han mener at den modernisering som ble foretatt for ti år siden var overmoden og nødvendig. Nå mener han vi har fått et apotekvesen der apotekene har beholdt fokus på faglig kvalitet, sikkerhet og seriøsitet. I tillegg har åpningstidene og servicen overfor publikum blitt utvidet. Konkurransen har økt, men de faglige kravene er fastholdt, er oppsummeringen til den rutinerte politikeren.

I Apotekforeningen har vi ikke problemer med å gi støtte til Høybråtens beskrivelse. Den faglige kvaliteten i apotek er blitt jevnere, og det skjer færre feil enn for ti år siden. Dette er blant annet på grunn av kjedenes fokus på kvalitetsarbeid og interne kontrollfunksjoner.

Det nye apoteksystemet har også bidratt til lavere legemiddelpriser. Det er fortsatt mulig å drive apotek på en kvalitativt god måte, selv med de lave prisene og avansenivået vi har i dag.

En viktig oppgave for apotekene for fremtiden blir å arbeide for å sikre riktig legemiddelbruk for kundene. Legemiddelbruken blir stadig mer kompleks, og apotek må derfor fortsette å utvikle nye, gode tjenester som kan bidra til bedre og riktigere legemiddelbruk.

I de ti foregående årene har staten hatt oppmerksomheten rettet mot å få ned prisene, og der har de lykkes. Nå må fokus rettes mot riktig bruk av legemidler!

Likheten mellom epler og bananer

2011-01-21T14:11:00.000+01:00

Å sammenligne prisene på legemidler i flere land er en vanskelig øvelse. I den grad det er mulig, bør man sammenlikne de samme virkestoffene og samme pakkestørrelse. Men det er også vesentlig å få med i bildet om de legemidlene som sammenliknes, brukes i like stor grad i de sammenliknede landene. Det er for eksempel viktigere at et mye brukt legemiddel er billig, enn et som brukes av forsvinnende få.

Blant de som behersker kunsten best, og som gjennomfører den med størst seriøsitet og metodikk, er det norske Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), hvor arbeid er ledet av professor Kurt Brekke ved Norges Handelshøyskole. Deres rapport "Are Pharmaceuticals Still Inexpensive in Norway?" er resultat av et meget omfattende vitenskapelig arbeid: de har sett på prisene på de 300 mest solgte virkestoffer, i 10 forskjellige land. Det er både forskningsmessig vanskelig, krevende i forhold til metode, og svært kostbart å gjøre en slik form for prissammenlikning, men resultatet er også svært pålitelig. SNF så på hva norsk forbruk av de mest omsatte legemidlene i Norge ville ha kostet dersom man hadde betalt det samme pr pille som i andre land. De fant at norske utgifter ville øke med utenlandske priser.

Konklusjonen i undersøkelsen var klar: Norge er blant de aller billigste landene i Europa, i alle fall for de legemidlene som brukes mye i Norge.

Derfor kan det se underlig ut når tilsynelatende helt motstridende meldinger kommer. Den 13. januar kunne Svenska Dagbladet melde at "Sverige er best på billig medisin". I saken heter det videre at "Sverige har de laveste prisene på legemiddel blant 18 sammenlignede land i Europa, og er samtidig best på å bruke generika, billigere kopier." Alt dette ifølge studier fra Medisinsk Kunnskapssentrum ved Stockholms läns landsting.

Går man denne undersøkelsen litt nærmere etter i sømmene, finner man flere opplagte mangler, hvorav den viktigste er at dette faktisk ikke er en prisundersøkelse! Den svenske undersøkelsen er feilaktig fremstilt som en prisundersøkelse. Egentlig er det en undersøkelse på hvor vellykket reguleringene i ulike land har vært, målt ut fra hvor stor effekt reguleringstiltak har hatt på priser. Det er bare prisene på legemidler mot sure oppstøt og kolesterolsenkende legemidler som er brukt som indikator på effektiviteten i reguleringene. Jo lavere priser, desto mer effektive reguleringer.

Det er verd å merke seg at Norge kommer godt ut i den svenske undersøkelsen. Dette er ikke overraskende. I Norge har man de senere årene kuttet prisene kraftig på ikke-patenterte legemidler, samtidig som man gjennom blåreseptordnigen har forsøkt å styre forskrivningen fra dyrere patenterte legemidler til de legemidlene der prisene er kuttet kraftig.

Apotek kan avlaste legene

2011-01-11T16:05:00.001+01:00

NRK kunne mandag melde at du nå kan risikere at fastlegen din er ute av kontoret, neste gang du trenger medisinsk hjelp. Fastlegene vil nemlig i fremtiden bli pålagt å følge tettere opp pasienter som er sykemeldt. Dette er i henhold til loven om inkluderende arbeidsliv, og legene skal delta på møter ute på arbeidsplassene, som del av prosessen med å få sykemeldte tilbake i arbeid.

Fastlegenes representanter har stilt seg skeptiske til dette, fordi de frykter at det kan bli vanskeligere å få behandlet det samme antallet pasienter som i dag, og at dette kan gå ut over helsesikkerheten til pasientene. I denne saken har jeg sympati med legene, som stadig får pålagt nye oppgaver uten å bli tilført tilstrekkelig ressurser.

Et sentralt spørsmål er derfor om det finnes måter å avlaste fastlegene på? Finnes det oppgaver som kan gjøres av andre, slik at fastlegene sikres tid til kjerneoppgavene sine? Ja, mener vi i Apotekforeningen. For eksempel finnes det en rekke mindre alvorlige diagnoser som man i dag må til lege for å få resept på legemidler for å behandle. Et godt eksempel er øyekatarr hos barn, som kan komme tilbake om og om igjen, med de samme symptomene, og med den samme legemiddelbehandlingen. Og hver gang må man til sin fastlege med barnet, for å få resept. En enkel løsning ville være om apotekfarmasøyter fikk rett til å gi ut legemidler mot øyekatarr på grunnlag av standardisert prosedyre, såkalt farmasøytrekvirering.

Også på andre områder kan apotekenes legemiddelkompetanse og tilgjengelighet utnyttes slik at fastlegene kan få frigjort ressurser til å drive med viktig og nødvendig pasientoppfølging og behandling.

Ny blogger - samme bloggen

2010-12-10T14:30:00.000+01:00

Apotekforeningen, og dermed også denne bloggen, har fått ny leder, etter at tidligere adm. dir. Kai Finsnes sluttet 1. desember. Ny konstituert adm. dir. er Oddbjørn Tysnes. Han har hittil jobbet som direktør for Apotekforeningens samfunnsavdeling.

Selv om personen bak bloggen er ny, vil du finne at innholdet og tematikken vil være det samme. Apotektenketanken vil fortsatt være stedet for synspunkter, tanker og refleksjoner rundt legemidler og apotek. Den vil speile Apotekforeningens virke og aktivitet, hva vi mener og hva vi er opptatt av. Vi tror vi kan tilby interessant lesning, og håper du vil være med videre.

Tankevekkende ny kunnskap

2010-11-14T18:36:00.002+01:00

Det er tankevekkende når forskere flere tiår etter at legemiddelet kom på markedet, fortsatt kan finne nye helseskadelige effekter av produktet. Jeg tenker på resultatene av en dansk undersøkelse som nylig ble publisert, der man har funnet ut at det hverdagslige paracetamol som finnes i alle hjem, kan skade fosteret. Hvis mor bruker paracetamol over en lengre periode i svangerskapet, øker risikoen for at gutter får testiklene utenfor pungen, såkalt kryptorkisme.

Funnet gir grunn til ettertanke fordi vi er vant til å tenke at paracetamol er et trygt, velutprøvd legemiddel som hvem som helst kan ta, om man bruker det med forstand. Du får kjøpt paracetamol på ca 7000 ulike salgssteder i hver krik og krok over hele landet. Man kan forledes til å tro at paracetamol er like ufarlig som trankapsler eller Dent.

Og så dukker det altså opp ny kunnskap om at paracetamol kan ha skadevirkninger i spesielle situasjoner vi ikke har tenkt på før, som bl.a. får Statens legemiddelverk til å rykke ut med informasjon om at gravide må bruke denne medisinen så kortvarig som mulig. Det betyr at paracetamol fortsatt er et trygt og velutprøvd legemiddel, bare det tas med forstand. Og hvordan får man forstand på legemidler? Det får man ved å spørre på apoteket. De apotekansatte har alltid oppdatert kunnskap.

Hvorfor statsmonpol på salg av vaksiner på blå resept?

2010-11-12T12:34:00.000+01:00

Har du fått en blåresept på en vaksine, er det naturlig å tenke at apoteket sørger for å skaffe vaksinen. Det er jo et legemiddel. Sånn er det ikke. Men hvis du har fått en vanlig hvit resept på en vaksine, da kan du gå til apoteket.

Skal staten dekke utgiftene til vaksinen, slik de gjør når du har fått en blåresept, må legen bestille vaksinen fra Statens folkehelseinstitutt. Deretter må du tilbake til legen når han har fått tilsendt vaksinen.

Folkehelseinstituttet har altså monopol på disse leveransene, og de distribueres ikke gjennom apotek. Det normale burde vært å gå til det apoteket du selv velger, og hente vaksinen der.

Det er vanskelig å finne begrunnelse for hvorfor det skal være nødvendig å ha ulike salgskanaler for vaksiner avhengig av om det er staten eller du selv som betaler for vaksinen. Det er også vanskelig å finne ut hvorfor det skulle være behov for å ha andre statlige kontrollordninger knyttet til rekvirering og bruk av vaksiner enn for de vanlige legemidlene som finansieres over blåreseptordningen.

Jeg mener at denne begrensningen for salg av vaksiner på blå resept hverken er særlig hensiktsmessig eller tydelig begrunnet. Er det kun etterlevninger etter en gammel tid, da statens monopoler var en naturgitt tilstand?

Trenger motivasjon for å selge de billigste legemidlene

2010-11-01T09:54:00.000+01:00

Ny forskning dokumenterer at apotekenes inntjening er avgjørende viktig for å fremme salget av de billigste legemidlene.
Forskere ved Norges handelshøyskole i Bergen konkluderer med at det er viktig at apotekene har bedre fortjeneste på salg av rimelige kopimedisiner enn på de dyrere originalmedisinene. Slike insentiver er viktig for at myndighetenes politiske mål om lavest mulig legemiddelutgifter skal nås. Konklusjonen er trukket etter grundig analyse av salgsvolumer og priser. Data er hentet fra Reseptregisteret og Folkehelseinstituttet. Analysen er gjort av professor Kurt Brekke og hans medforfattere Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume.

Dette er kunnskap det er viktig for helsemyndighetene å ha med seg videre når det kommer påstander om at apotekenes marginer er for høye på de billigste legemidlene. Forskningen fra NHH viser nemlig at det er nødvendig med høyest marginer på de billigste legemidlene for å få økt salg av disse, slik at helsemillionene kan brukes til bedre formål enn å betale for dyrt for legemidler.

Russisk pillerullett

2010-10-18T16:16:00.001+02:00

Det kommer en jevn strøm av ulovlige legemidler til Norge. Det bestilles potensmidler, bruningsmidler og dopingmidler fra ukjente, stort sett suspekte nettbutikker over hele verden. Tollvesenet beslaglegger en del av det, men mye havner i blodomløpet til norsk ungdom.

Dette er en form for russisk rullett – russisk pillerulett. Det beste kjøperne av disse midlene kan håpe på, er at pillene ikke skader dem. Kjøperne later til å tro at lykken og en velformet kropp kan bestilles fra et nettsted med postboksadresse på Bahamas. Øynene lukkes for at man i beste fall får en pille helt uten virkning i postkassen sin. I verste fall får de en skadelig dose med noe de ikke aner hva er.

Det er vanskelig å forstå at folk våger å gamble med egen helse på denne måten. Enten har de ikke forstått alvoret, eller så lar de seg blende av nettstedets løfter om lykke og suksess gjennom piller. Hvis det siste er tilfellet, er det lite annet man kan gjøre enn å forsøke å stoppe importen i tollen. Men om det første er tilfellet, kan mer og bedre informasjon og endrede holdninger til legemidler ha noe for seg. Derfor er det fortjenestefullt at NRK følger opp saken både i Dagsrevyen, dagens oppslag om dopingfabrikker og i Brennpunktprogrammet Gutten i speilet på tirsdag.

I tillegg kunne både helse- og utdanningsmyndighetene gjort enda mer for å skape en sunn skepsis til piller du bestiller via suspekte nettsteder på den andre siden av kloden. Dette er fantasipiller solgt av aktører som byr opp til russisk pillerulett. Ekte legemidler er kanskje traust og kjedelig, men også sikkert og effektivt å bruke. Og de finner du på apoteket.

Beinkrok for bedre blodsukkersjekk

2010-09-29T08:13:00.000+02:00

En forskningsrapport som ble lagt frem nylig, viser at mennesker med diabetes ofte får feil resultater når de måler blodsukkeret sitt. I studien fikk pasientene hjelp og veiledning fra apoteket, og dette viste seg å bedre nøyaktigheten på målingene betraktelig. Forskeren anbefaler derfor at at apotekene bør tilby en årlig blodsukkersjekk til pasienter som ønsker å få bekreftet at egenmålingen er korrekt.

I studien fikk Vitusapotek som deltok kvalitetssikret sitt utstyr og sine måleresultater av NOKLUS (Norsk Kvalitetsforbedring av Laboratorietjenester Utenom Sykehus). Etter at forskningsprosjektet var ferdig ønsket Vitusapotek og apotekbransjen en fast avtale med NOKLUS, for å kvalitetssikre slike målinger.

NOKLUS på sin side stilte en rekke betingelser for å ta apotekene inn som kunder, betingelser som Helse- og omsorgsdepartementet stilte seg bak. En av betingelsene var at apotek ikke skal tilby blodsukkerscreening av ”friske” mennesker - altså dem som ikke allerede har fått diabetesdiagnose. De tjenestene apoteket tilbyr skal ikke inngå i diagnostisering – dette skal være legens oppgave og ansvar, heter det.

Vi vet at det er et stort folkehelseproblem i Norge at så mange mennesker har diabetes uten å vite om det. Vi mener derfor at det er urimelig å kreve at apotekene skal la være å tilby måling av blodsukker hos personer som ikke har diagnosen diabetes, som en betingelse for at apotekbransjen skal kunne kvalitetssikre diabetespasientenes blodsukkermålinger ved hjelp av NOKLUS’ tjenester.

Vi håper og tror at de forskningsresultatene som nå er fremlagt, kan få NOKLUS og departementet til å endre mening, slik at diabetespasienter kan få denne tjenesten i apotekene, uten at det knyttes betingelser til tjenesten som ikke har noe med saken å gjøre.

Seiglivete myter

2010-09-27T08:26:00.000+02:00

Mange myter er vanskelig å få has på. En av dem er myten om at legemidler er dyre i Norge.

At Norge er et høykostland er grundig dokumentert. Derfor er det antakelig vanskelig å tro på at legemidler er rimelige i Norge. Men det er de, og det er et grundig dokumentert faktum. Likevel dukker myten om dyre legemidler i Norge opp med jevne mellomrom.

Nylig ble det presentert en dansk undersøkelse som kom frem til at prisene på en del legemidler var billigere i Danmark enn i Norge. Hvilket svar som er riktig, kommer an på spørsmålet som stilles. Ut fra de legemidlene som var med i den danske undersøkelsen, kan det godt hende at svaret er riktig – for legemiddelprisene er lave også i Danmark. Men hvis man spør om de legemidlene som er mest brukt i Norge er billigere i Danmark, er svaret nei.

I 2008 stilte Helse- og omsorgsdepartementet det presise spørsmålet som er relevant for norsk politikk: Ville det norske legemiddelforbruket vært billigere dersom vi hadde brukt legemiddelprisene i andre land istedenfor prisene i Norge? De henvendte seg til Senter for næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole, som fikk oppdraget med å foreta en vitenskapelig undersøkelse av legemiddelprisene i Norge og ni andre europeiske land. Og konklusjonene var klare og tydelige: Legemiddelprisene i Norge er blant de laveste i Europa, og det norske forbruket ville blitt dyrere hvis vi hadde importert andre lands legemiddelpriser.

Apotekforeningen har siden gitt SNF oppdrag med å lage tilsvarende undersøkelser i 2009 og 2010, og konklusjonene har vært de samme.

SNFs undersøkelser og slutninger har nå fått aksept hos både myndigheter og i de fleste politiske miljøer, og brukes som utgangspunkt for legemiddelpolitiske diskusjoner. Faktum er fastslått, og vi kan jobbe videre med det som utgangspunkt.

Rygging inn i fremtiden?

2010-09-13T13:53:00.000+02:00

Jeg har hatt gleden av å følge farmasøyter fra hele verden på nært hold i en uke, på den årlige internasjonale farmasøytkongressen (FIP), og det et interessant trekk som faller meg i øynene: forskjellen på europeisk (særlig søreuropeisk) motstand mot endringer og amerikansk entusiasme.

Gjennom uka dukket det til stadighet opp amerikanere på talerstolen, som full av entusiasme og pågangsmot forklarte hva de hadde gjort, og ikke minst hva de har tenkt å gjøre. Stikkordene var hele tiden innovasjon, tilrettelegging for kundene, nye tjenester og tilbud, forandring til det bedre.

I grell kontrast til dette sto en del apotekeiere og farmasøyter fra flere europeiske land, med et budskap om stillstand som det ideelle. Fokuset var på at minst mulig burde forandres, og på de truslene som lå i krav om forandring. Det gjelder selvsagt ikke alle europeere, men kontrasten til amerikanerne var likevel påtagelig.

Den som møter endringer og endringskrav med å omstille seg selv til å gi bedre tilbud til kundene og pasientene har en langt lysere fremtid, enn de som bruker kreftene på å bekjempe endringer!

Fortsatt noe å lære

2010-09-06T14:59:00.000+02:00

I forrige uke ble den 70. Internasjonale farmasøytkongressen (FIP) arrangert i Portugals ærverdige hovedstad Lisboa. I ”De syv høyders by” møttes farmasøyter fra hele verden, for å berike hverandre med det siste innen forskning, helse og fremtidsvisjoner. Kongressen samlet nærmere 3000 farmasøyter, fra Norge kom drøyt 30 deltakere.

På mange måter ga kongressen oss bekreftelse på at Norge er ”best i klassen” på en del områder når det gjelder apotekdrift. For eksempel er det grundig dokumentert at vi er blant de billigste landene i Europa på legemidler, og at vi har blant de laveste apotekavansene. Dette indikerer at vi også har et av Europas mest effektive apoteksystemer.

I Lisboa kom det også frem et annet interessant poeng: Norge er helt på høyden når det gjelder reseptbehandling og utlevering av legemidler i apoteket. Her er alt fra kundebehandling og informasjon til generisk bytte av god kvalitet. Derimot har Norge en hel del å lære fra andre land når det gjelder oppfølging av pasientenes legemiddelbruk. Både foredrag om ulike varianter av legemiddelsamtaler i land som Storbritannia, og samarbeid mellom leger og farmasøyter omkring trygg legemiddelbruk i Sveits imponerte.

Det er åpenbart at et utvidet tilbud av helsetjenester til pasienter burde finnes i apotek i Norge også. Gjennom et prosjekt i regi av Helsedirektoratet skal den samfunnsmessige nytte av legemiddelsamtaler i apotekene dokumenteres. Deretter er norske apotek klare til å starte, hvis myndighetene vil. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal imponere andre land om noen år også ved å ha gode tjenester som sikrer riktig legemiddelbruk.

Reseptfri balansegang

2010-08-24T15:08:00.002+02:00

Statens legemiddelverk har foreslått at visse legemidler som kan selges utenom apotek, nå også skal kunne plasseres i selvvalg i butikkene.

Da ordningen med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, altså i matbutikker, bensinstasjoner mv., ble innført for snart syv år siden, var det politiske målet å gi folk lettere tilgang til denne typen legemidler, og å innføre en sterkere priskonkurranse. Begge deler må sies å være innfridd, med mer enn 6000 utsalgssteder og fri konkurranse mellom utsalgsstedene.

Samtidig har myndighetene et politisk mål om trygg og forsvarlig legemiddelbruk som skal ivaretas.

- Det er et spørsmål om folk ikke griper for lett til disse medikamentene (smertestillende, red.), sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til Dagbladet forrige uke. Overskriften på saken var at "Reseptfrie tabletter kan føre til leversvikt, hjertesvikt og død"!

Myndighetene må alltid vurdere balansen mellom det politiske ønsket om god tilgjengelighet opp mot de politiske og faglige ønskene om pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Legemidler i dagligvarehandelen har gitt en sterk økning i tilgjengeligheten til reseptfrie legemidler. En omfattende selvvalgsordning med sterk produktfokusering kan gi økt impulskjøp og øke risikoen for feil legemiddelbruk. Da er det viktig at det velges en selvvalgsordning som ikke gir en uakseptabel økt risiko for feilbruk.

Legemiddelverket må vise aktsomhet når de avgjør hvilke produkter som kan være i selvvalg, og endringene må følges av systematiske evalueringer spesielt innrettet mot å vurdere konsekvenser for riktig og rasjonell legemiddelbruk.

Tryggere bytte

2010-08-18T15:47:00.000+02:00

Ordningen med byttbare likeverdige medisiner, også kalt generisk bytte, debatteres i mange kanaler for tiden. På allmennlegenes debattforum Eyr foregår det en livlig meningsutveksling, og tirsdag 17. august forsvarte farmasøyt Helle Håkonsen sin doktoravhandling om samme tema. NRK har 18. august en bred omtale av ordningen med generisk bytte, og konkluderer med at man trygt kan bytte medisiner.

Håkonsen peker i sin doktoravhandling på ett viktig tiltak som kunne avhjelpe noen av utfordringene medisinbytte fører til: obligatorisk generisk forskriving, som betyr at legene alltid skriver navnet på virkestoffet og ikke navnet på originalproduktet på resepten. Da vil det i all hovedsak være samsvar mellom navnet på resepten og navnet på pakningen. Og om du har et annet merke av samme medisin i skapet hjemme, så vil du også kunne finne igjen virkestoffnavnet på denne pakningen.

Apotekene er opptatt av riktig og trykk medisinbruk. Med noen relativt enkle tillempinger av regelverket, kunne medisinbyttet blitt enda enklere og tryggere.

Apotekene nyter stor tillit – fordi de gjør jobben sin

2010-07-06T12:16:00.001+02:00

Apotekbransjen ligger helt på topp i tillit, viser en ny undersøkelse fra TNS Gallup. Så mange som tre av fire nordmenn har stor eller svært stor tillit til apotekene. Bare to prosent av landets befolkning befinner seg i den motsatte enden av skalaen, og sier at de har liten eller svært liten tillit til apotekene.

Sammenlikner vi med den tilliten som folk viser andre deler av helsetjenesten, som leger, sykehus og legemiddelprodusenter, er apotekene faktisk den virksomheten folk har desidert høyest tillit til!

Fra tidligere undersøkelser vet vi at en av de viktigste faktorene for apotekkundene er god service og god informasjon. Det skal føles trygt å handle sine legemidler på apoteket, og trygg og kunnskapsbasert håndtering og utlevering av legemidler er derfor en av de viktigste jobbene apotekene gjør for samfunnet.

Når forbrukerne gir tilbakemelding på at de er veldig opptatt av servicegrad og god informasjon om legemidler, og de samtidig er svært fornøyd med apoteket sitt, så betyr det at apotekene oppfyller sin viktigste funksjon!

Fra andre bransjer vet vi at tillit er en skjør ting. Trår man feil, rives tilliten raskt ned, og det kan være et møysommelig arbeid å bygge den opp igjen. Apotekene har gjennom det siste tiåret holdt sin sti ren og unngått tillitskriser. Apotekene gir et viktig bidrag folkes helse, og blir betalt med skyhøy tillit hos kundene.

Få prioriteringene opp av skuffen

2010-07-02T09:13:00.000+02:00

I Aftenposten 28. juni skriver adm. direktør Åge Nærdal i legemiddelselskapet GlaxoSmithKline om hvordan søknader om blåreseptrefusjon for legemidler blir liggende i lukkede skuffer i Helse- og omsorgsdepartementet.

Jeg deler Nærdals bekymring for at disse prosessene skjer mer eller mindre i hemmelighet i departementet, og at verken offentligheten eller Stortinget blir orientert om prosessen før departementet på ett eller annet tidspunkt har fattet sin beslutning. Ofte vil det være snakk om dyre legemidler som kan utgjøre forskjellen på liv eller død for enkeltpasienter, der departementet skal avgjøre om staten skal dekke utgiftene eller ikke.

Det pågår en livlig debatt i mediene om prioriteringer i helsetjenesten for tiden, og helseministeren har vært beskyldt for å ville feie denne debatten under teppet. Men før helgen tok hun et viktig initiativ for å løfte debatten ut i det offentlige rom. Da bør vi kunne forvente at også denne typen prioriteringer kommer opp av skuffene og frem i lyset.

Vi respekterer naturligvis Helse- og omsorgsdepartementets rett til å gi sine anbefalinger til Stortinget, men departementet må sørge for at prosessen ivaretar hensynene til åpenhet og forutsigbarhet – ikke først og fremst av hensyn til legemiddelindustrien, men av hensyn til pasientene. Dessuten må Stortinget orienteres om hva som ligger til behandling, slik at de blir i stand til å ivareta sin rolle som ansvarlig for prioriteringer av hva folketrygden skal dekke og hva den ikke skal dekke.

Røykesluttekspert på ville veier

2010-07-01T12:12:00.002+02:00

I P4 for et par dager siden refererer de til tall fra Apotekforeningen som viser at salget av nikotinprodukter som skal hjelpe deg til å slutte å røyke, har økte med 75 prosent siden 2003. - Det må være bra at så mange flere forsøker å slutte å røyke, tenker jeg når jeg hører dette.

Men så hører jeg at en av landets fremste eksperter på røykelsutt, Karl Erik Lund i Sirus, mener at folk kaster bort pengene sine når de kjøper røykeavvenningsprodukter. Han mener folk flest har liten glede av nikotinproduktene, og begrunner det med at 90 prosent har falt tilbake til røyking innen ett år. Så vidt jeg vet, har 95 prosent av dem som prøver å slutte helt på egenhånd, uten hjelpemidler, begynt å røyke igjen etter et åt. Forskjellen på fem prosentpoeng kan synes liten, men da glemmer man jo også at ti faktisk er dobbelt så mye som fem. Altså må det være dobbelt så mange som klarer å slutte med nikotinhjelp sammenlignet med dem som prøver å gjøre jobben uten slik hjelp. Hjelpemidler og legemidler gjør definitivt ikke jobben for deg, men de gjør den dobbelt så lett.

Det er underlig at en av Helsedirektoratets fremste rådgivere innenfor røykeslutt øyensynlig mener at det er bedre at folk kaster bort pengene sine på røyk enn at de forsøker å slutte ved hjelp av veldokumenterte hjelpemidler som nikotintyggegummi og lignende. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har til og med konkludert med at det virker og at det er kostnadseffektiv behandling.

Legemiddelgjennomgang i sykehjem virker

2010-06-23T13:00:00.000+02:00

Kunnskapssenteret har presentert en systematisk kunnskapsoversikt over effekten av tiltak knyttet til legemiddelbruk i sykehjem. I denne kunnskapsoversikten ble 18 randomiserte og kontrollerte studier inkludert. Spørsmålet var: Hvilken effekt har ulike tiltak for å redusere uhensiktsmessig forskrivning eller bruk av legemidler i sykehjem?

Hovedfunnene viser at undervisning rettet mot helsepersonell og legemiddelgjennomganger gjennomført av farmasøyt har positiv effekt på forskrivning av legemidler til pasienter i sykehjem.

Mange farmasøyter kan kjenne seg igjen i dette, gjennom erfaring fra farmasøytisk rådgivning og undervisning i kommunehelsetjenesten. Hadde disse tiltakene vært bedre dokumenter, er jeg overbevist om at Kunnskapssenterets konklusjon også hadde vært entydig: Legemiddelgjennomganger lønner seg – både for pasienten og for samfunnet.

Apotekforeningen ser nå på mulighetene for å gjennomføre et prosjekt for å utvikle metoder for legemiddelgjennomganger i sykehjem utført av apotekfarmasøyter. - Nå er det på tide å se nærmere på hvordan vi kan bedre legemiddelbruken. Og vi vil begynne med legemiddelgjennomgang på sykehjem, sa avd. direktør Audun Hågå i Helse- og omsorgsdepartementet, på Apotekforeningens Legemiddeldag i vår. - Hvorfor er den farmasøytiske kompetansen nesten fraværende ute hos risikogruppene på institusjoner, spør leder i Stortingets Helse- og omsorgskomite, Bent Høye, i forrige nummer av Apotekforeningens tidsskrift. Dette er en gyllen anledning for apotekfarmasien til å få anvendt den legemiddelfaglige kompetansen på nye arenaer. Før vi kommer så langt, må vi dokumentere effekten, og et prosjekt som innebærer metodeutvikling og praktisk gjennomføring i sykehjem kan være første skritt på veien.

Media setter ulik pris på legemidler

2010-06-15T19:30:00.000+02:00

Forrige onsdag offentliggjorde Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), tilknyttet Handelshøyskolen i Bergen, en forskningsrapport som fastslår at prisene på legemidler i Norge er blant de laveste i Vest-Europa. Prisen på trinnprislegemidler er lavest i Norge i forhold til alle land det er sammenlignet med. Bak undersøkelsen står en av landets fremste økonomer på legemiddelfeltet, professor Kurt Brekke.

Dessverre har ikke saken vekket interesse i noe medie, og den er dermed en godt bevart hemmelighet.

På lørdag var det derimot omtale av legemiddelpriser i Norge. Da slo Dagsrevyen stort opp at en forsmådd legemiddelimportør hadde forsøkt å dumpe prisene på sine legemidler for å øke salget, men uten å lykkes nevneverdig. Vinklingen til NRK var blant annet at folk ikke får tilgang til billige trinnprislegemidler. Informasjon om at Norge har Vest-Europas laveste priser på trinnprislegemidler var fortsatt ikke av interesse for allmennheten.

Man kan undres på hvordan en og samme virkelighet kan fremstilles så ulikt fra et forskerståsted og et journalistisk ståsted.

Legemiddelprioriteringer

2010-06-10T00:30:00.000+02:00

Det pågår en heftig debatt i alle de største nyhetsmediene etter at helsedirektør Bjørn Inge Larsen i forrige uke i Aftenposten kastet en brannfakkel om prioriteringer i helsetjenesten. Dette er en debatt det helt opplagt er nødvendig å ta, selv om det gjør vondt, slik Larsen påpeker. Selv i "ett av verdens rikeste land", har vi ikke råd til absolutt alt.

På legemiddelområdet har vi hatt det sånn i mange år allerede. Det foretas beinharde prioriteringer av hvilke legemidler det norske folk skal ha fri tilgang til, så fremt legen mener det er nødvendig behandling, hvilke legemidler det må søkes særskilt om å få bruke på statens regning, og hvilke vi må betale helt og holdent fra egen lomme.

Gjennom kravet til en legemiddeløkonomisk analyse, og en påfølgende vurdering av om legemiddelet er kostnadseffektivt nok til å utløse statlig refusjon, gjøres i praksis en vurdering av hvor mye en sykdom er verdt.

I sykehusene har man også foretatt denne typen prioriteringer i mange år allerede. Det kommer jevnt og trutt nye, ofte ekstremt kostbare, legemidler bl.a. innen kreftbehandling. Hva som er den mest effektive pengebruken, altså hva som gir flest leveår eller mest forbedret livskvalitet, innenfor tilgjengelige budsjetter må alltid vurderes.

Det er vanskelig å forstå at man ikke også skal gjøre disse vurderingene i resten av helsetjenesten og med hensyn til andre behandlingsmetoder enn legemidler. Vurderingen av legemidlers kostnadseffektivitet er generelt akseptert, og det er få som mener at det er å "sett prislapp på et menneske". Det er realøkonomi innenfor en ramme som alle i helsetjenesten er nødt til å forholde seg til dersom vi mener at vi skal ha et budsjett og politikerstyrt helsevesen.

Kaster medisin for 500 millioner – mye forsvinner ut i miljøet

2010-06-03T23:20:00.000+02:00

Mange norske medier har de siste dagene skrevet om Apotekforeningens prosjekt med å kartlegge hvor mye legemidler som årlig kastes. Tallene vekker bekymring – de viser at mer enn fire prosent av all reseptbelagt medisin som kjøpes her i landet blir kastet! I verdi tilsvarer det over en halv milliard kroner.

Vi er fornøyd med at denne problemstillingen nå kommer opp på den norske agendaen. I Sverige og Danmark har diskusjonen om kasting av legemidler allerede pågått i mange år, og det er flere aspekter som er viktige for samfunnet.

Et hovedproblem er den sløsingen av ressurser som ligger i at store mengder legemidler kastes. Så mye som fire prosent av all medisin som er kjøpt på blå resept, altså i stor grad dekket av fellesskapet, kastes ubrukt. Dette er åpenbart dårlig samfunnsøkonomi og bokstavelig talt bortkastede penger.

Et annet aspekt er at legemidler som kastes i søpla eller i do, kan gå videre ut i miljøet og forurense. - Det er foreløpig for lite kunnskap om dette området, erkjenner Klima og forurensningsdirektoratet. De legemidlene som skylles ned, sendes videre til renseanleggene, som bare i begrenset grad kan rense dem ut. I Norge vet vi lite om effekten av denne legemiddelpåvirkningen av miljøet. Svenske undersøkelse har vist at blant annet antibiotika samler seg opp i fisk, og slik kan øke risikoen for antibiotikaresistens. Senest for fire dager siden hadde Sveriges radio en sak om at legemidler forurenser grunnvann og drikkevann.

Men det er mange måter å angripe dette problemet på:

Hvis man uansett skal kaste medisiner, uansett årsaker, er det viktig at man leverer det til et apotek og ikke kaster det i husholdningsavfallet eller i toalettet. Apotekene leverer returmedisinen videre til sikker destruering, som ikke belaster miljøet unødig.

Myndighetene bør også legge enda bedre til rette for at flere av de pasientene som bruker flere legemidler samtidig, kan bruke multidose. Slik får de nøyaktig det de skal bruke for to ukers perioder av gangen. I tillegg kan det innføres strukturert oppfølging av den enkelte pasients legemiddelbruk, gjennom en legemiddelsamtale. Slik kan pasienten bl.a. motiveres til å bruke medisinene slik legen har foreskrevet.

Til sist er det verd å merke seg oppfordringen fra en apoteker i Ålesund. I enkelte tilfeller bør legene skrive ut en mindre pakninger når pasienter begynner på en ny behandling. Da slipper man at pasientene må kaste mye medisin, hvis det skulle vise seg at legemidlet ikke har ønsket effekt eller gir uheldige bivirkninger.

Multidose og legemiddelsamtale mot medisinrot

2010-06-03T19:30:00.000+02:00

Pensjonistforbundet skriver i et brev til Apotekforeningen at de er bekymret for at mange eldre har problemer med å bruke legemidler riktig fordi de så ofte får et annet merke enn det de er vant til – såkalt generisk bytte. Virkestoffet er det samme, men produsenten og merket er forskjellig.

Jeg har stor forståelse for at denne situasjonen kan være vanskelig for en del eldre. Nytt navn, ny farge og ny emballasje, selv om virkestoffet er det samme. Det er klart at det kan være trøblete. Men jeg er sikker på at løsningen på problemet ikke er å slutte med generisk bytte til alle over 70 år. Til det er innsparingene som følge av generiske bytte alt for store for staten. Vi må altså se på andre løsninger for å gjøre genersik bytte trygt også for den som har litt vanskelig for å følge med på informasjonen de får på apoteket.

Vi kan starte med at legene generelt blir mer bevisst på generisk bytte, og at de gir mer grundig informasjon til pasienten om at bytte kan forekomme. Og legene kan lære seg å skrive virkestoffnavn i stedet for originalnavn på resepten, såkalt generisk forskrivning.

Men dette alene løser neppe utfordringen en del eldre står overfor. Og det er et langt lerret å bleke, å skulle få alle legene til å endre atferd på dette området.

To tiltak på apotekområdet kan på sin side gi et viktig bidrag til å løse problemet:

• Økt bruk av multidose, til både hjemmeboende og sykehjemsbeboere. Multidose betyr at alle pillene du skal ta på et bestemt tidspunkt er pakket spesielt for deg i små plastlommer. Da er det slutt på å styre med alle pilleboksene, og langt flere slipper å tenke på om det er riktige medisiner de har funnet frem.

• Legemiddelsamtale på apotek. Da kunne alle de som er i tvil om de gjør riktig, kunne be om en planlagt og strukturert samtale der farmasøyten og pasienten i fellesskap setter seg ned og gjennomgår medisinbruken, nettopp med det for øyet at pasienten skal bli trygg på at hun forstår hva hun skal ta, og at hun gjør det riktig.

Apoteket som rådgiver og forebygger

2010-06-02T19:30:00.000+02:00

Lørdag skrev VG om at apotekene årlig selger tusenvis av sprøyter til unge kvinner og menn som skal injisere det ulovlige stoffet melanotan, formodentlig fordi de har et håp om å bli brune og slanke. Apotekforeningen og apotekene advarer sammen med Legemiddelverket mot å bruke de ulovlige stoffet melanotan.

Denne saken illustrer minst to funksjoner apotekene fyller, som har lite med deres hovedfunksjon legemiddeldistribusjon å gjøre. For det første er apoteket et sted der personer som har planer om å bruke ulovlige stoffer, kommer i kontakt med helsepersonell, selv om de naturlig nok har skaffet seg stoffet via illegale kanaler. Når helsepersonellet i apotek forstår at vedkommende har tenkt å bruke for eksempel melanotan, er det ikke farmasøytens oppgave å anmelde eller å nekte å hjelpe, men snarere å forsøke å gi råd som kan redusere risikoen som personen er i ferd med å utsette seg for. Denne funksjonen ble fint illustrert i VGs oppslag.

En annen rolle apoteket fyller både overfor denne brukergruppen, og ikke minst overfor stoffmisbrukere, er å bidra med rent brukerutstyr til en billig penge. Norske helsemyndigheter har fastslått at rent brukerutstyr – altså smitteforbygging – skal gå foran alt annet. Derfor er det ikke apotekets rolle å nekte å selge sprøyter og sterilt vann til sprøytemisbrukere, men snarere og sørge for at de får enkel tilgang til deg. Også denne funksjonen ble tydelig illustrert i VG-artikkelen.

Apotek har en samfunnsrolle innenfor forebygging som går langt ut over det å distribuere trygge medisiner.